AppBar

Analysert av Mobexer

Jeg liker apper som løser én bestemt irritasjon uten å tvinge meg til å endre hele måten jeg bruker telefonen på. AppBar fra Rushikesh Kamewar prøver nettopp dette: å samle apper og snarveier i en widget som kan tilpasses etter behov. Det høres enkelt ut, men ideen blir interessant når telefonens startskjerm allerede er full av ikoner, mapper og widgets som konkurrerer om oppmerksomheten.

Etter å ha brukt appen som et ekstra hurtiglag over den vanlige startskjermen, opplever jeg den først og fremst som et verktøy for tilgjengelighet og orden. Den erstatter ikke nødvendigvis startprogrammet på Android, og den er heller ikke en komplett automatiseringsapp. Styrken ligger i at den gir meg et eget sted for de appene og snarveiene jeg vil nå raskt, uten at jeg må bygge om hele oppsettet mitt.

Appen ligger i kategorien for brukertilpasning og har en PEGI 3-merking, så den passer også for et bredt publikum. Den koster 22,00 kr, og den nåværende versjonen er 1.4.2. For meg er spørsmålet derfor ikke om den har flest mulig funksjoner, men om en dedikert widget faktisk gjør hverdagsbruken enklere enn de innebygde alternativene.

En widget som gjør snarveier mer personlige

Kjernen i AppBar er muligheten til å lage en widget med apper og snarveier du selv velger. I stedet for å lete gjennom flere startskjermer kan du plassere de viktigste valgene i et område som er laget for akkurat din arbeidsflyt. Det kan være meldinger, kamera, kalender, musikk eller en bestemt funksjon du stadig vender tilbake til.

Det viktigste her er ikke bare at appene samles. Det er at samlingen kan tilpasses etter hvordan du faktisk bruker telefonen. En vanlig appskuff sorterer gjerne appene alfabetisk eller etter installasjon, mens en standard mappe på startskjermen krever at du først bestemmer deg for en fast struktur. AppBar gir en mer direkte løsning: velg det du vil ha tilgjengelig, og la widgeten være den synlige inngangen.

Jeg synes dette fungerer best når widgeten får en tydelig rolle. Hvis jeg fyller den med alt mulig, blir den bare en ny, mindre appskuff. Hvis jeg begrenser den til oppgaver jeg gjør ofte, blir den langt mer nyttig. Det er et lite, men viktig skille. Appen belønner ikke nødvendigvis den som legger inn flest valg; den belønner den som bygger en gjennomtenkt snarvei.

Et praktisk råd er å lage oppsettet rundt situasjoner, ikke bare appkategorier. En widget for arbeid kan inneholde e-post, dokumenter og videomøter, mens en annen plassering kan være bedre for kamera, kart og musikk. Hvor mange slike oppsett du vil bruke, avhenger av hvordan telefonen din og startprogrammet håndterer widgets, men selve tankegangen er nyttig: organiser etter hva du skal gjøre, ikke bare etter hva appene heter.

Hva tilpasningen betyr i hverdagen

På en telefon med mange installerte apper blir den vanlige veien ofte unødvendig lang. Jeg sveiper til appskuffen, søker etter riktig navn eller blar gjennom mapper, selv når jeg bare skal åpne den samme appen for tredje gang den dagen. En AppBar-widget kan kutte bort disse mellomstegene ved å holde de mest brukte valgene samlet på startskjermen.

Det er særlig nyttig for apper som ikke alltid fortjener en permanent plass blant de største ikonene. Kanskje bruker jeg en bestemt tjeneste ofte i en periode, men ikke nok til at den skal dominere startskjermen hele tiden. Da kan den ligge i widgeten i stedet. Når behovet endrer seg, kan jeg justere samlingen uten å flytte rundt på hele startskjermen.

Jeg ser også en fordel for personer som deler telefonen med ulike behov gjennom dagen. En student kan samle studieapper i widgeten om morgenen, mens en annen bruker kanskje vil ha navigasjon, kontakt og kamera lett tilgjengelig. Det er ikke en avansert profilfunksjon i seg selv, men en fleksibel måte å gjøre startskjermen mer relevant på.

For eldre brukere eller personer som ikke liker mange menyer, kan en kort liste med kjente ikoner være mindre forvirrende enn en full appskuff. Samtidig må widgeten bygges med litt omtanke. En rotete samling med små eller like ikoner kan gjøre det vanskeligere å finne riktig valg. Tilpasning hjelper bare når resultatet faktisk er oversiktlig.

Slik ville jeg satt den opp

Jeg ville begynt med å bestemme én konkret jobb for widgeten. Et godt første oppsett kan være “daglig bruk”: telefon, meldinger, kamera, kalender og nettleser. Etter noen dager ville jeg fjernet alt jeg ikke åpner gjennom widgeten. På den måten blir den et levende verktøy i stedet for en samling av gode intensjoner.

Deretter ville jeg plassert den der tommelen naturlig lander, særlig hvis telefonen er stor. En widget øverst på skjermen kan se ryddig ut, men være upraktisk i én hånd. Den beste plasseringen er derfor ikke nødvendigvis den mest symmetriske. Jeg merker størst forskjell når widgeten står nær området jeg allerede bruker til sveip og trykk.

Et annet nyttig grep er å skille mellom apper som åpnes mange ganger og apper som bare brukes i bestemte situasjoner. De første bør være lettest å nå. De andre kan ligge i en egen, mer tematisk samling. Hvis alt får samme prioritet, forsvinner poenget med hurtigtilgang.

Jeg ville også brukt noen minutter på å teste widgeten med én hånd og i dårlig lys. Det høres trivielt ut, men en løsning som bare fungerer når du ser nøye etter, er ikke særlig rask i praksis. Målet er at jeg skal kunne gjenkjenne riktig valg uten å stoppe opp og lese hele skjermen.

Et realistisk scenario: telefonen mellom arbeid og fritid

Se for deg en vanlig arbeidsdag. Jeg står på vei ut døren og trenger kart, musikk og meldinger. Senere må jeg åpne kalenderen, finne et dokument og starte en videosamtale. Uten en samlet widget hopper jeg mellom mapper, søk og nylig brukte apper. Med AppBar kan jeg plassere de aktuelle valgene i samme synlige område.

Det betyr ikke at alle handlinger blir ett trykk. Hvis en snarvei leder til en app som deretter krever flere valg, forsvinner ikke de stegene. Gevinsten ligger i å komme til riktig sted raskere. For meg er det mest merkbart når jeg allerede vet hva jeg skal åpne, men ikke husker hvor ikonet ligger.

På kvelden kan den samme ideen brukes motsatt vei. Jeg kan holde underholdning, bilder og musikk samlet, mens arbeidsrelaterte apper får mindre plass. Det gjør ikke telefonen automatisk mindre distraherende, men det kan redusere mengden visuell støy på startskjermen. En ryddigere inngang til appene påvirker faktisk hvor ofte jeg åpner noe bare fordi ikonet ligger foran meg.

Dette er et av de mer interessante bruksområdene: AppBar handler ikke bare om fart, men også om oppmerksomhet. Ved å velge hva som skal være synlig, lager jeg en mer bevisst startskjerm. Det er en liten form for digital rydding, selv om jeg fortsatt har alle appene tilgjengelig andre steder på telefonen.

Hvor AppBar skiller seg fra vanlige alternativer

Android har allerede appskuff, mapper, favorittlinje og widgets. Derfor må AppBar vurderes mot disse, ikke mot en telefon uten noen form for organisering. En mappe er enklere hvis jeg bare trenger å gruppere noen få ikoner. Favorittlinjen er bedre for de aller viktigste appene. Appskuffen er mer komplett når jeg leter etter noe jeg sjelden bruker.

AppBar gir mest mening i mellomrommet mellom disse løsningene. Den kan fungere som en kuratert samling for apper jeg bruker ofte, men som ikke nødvendigvis skal ligge i favorittlinjen. Den er også mer fleksibel enn en vanlig mappe hvis jeg ønsker å tenke på widgeten som et eget kontrollpanel på startskjermen.

På den andre siden kan en standard mappe føles raskere å sette opp. Den er allerede tilgjengelig, og mange startprogrammer lar meg dra ikoner inn og ut uten å installere noe ekstra. Hvis telefonens innebygde verktøy allerede gir meg akkurat den oversikten jeg ønsker, er det vanskelig å forsvare en ekstra app bare for å få enda en samling.

Jeg ville heller ikke valgt AppBar som hovedverktøy hvis målet er avansert automatisering, kontekstbaserte handlinger eller fullstendig endring av startskjermens utseende. Appens tydelige verdi er den tilpassbare widgeten, ikke et løfte om å styre hele telefonen. Det er en fordel for enkelhet, men også grensen for hvor langt den kan ta meg.

Den viktigste avveiningen: orden mot et ekstra lag

Hver ny tilpasningsapp legger til et lag mellom meg og systemet. Først må jeg installere AppBar, så finne en ledig plass, sette opp widgeten og venne meg til at den blir en del av navigasjonen. For noen er dette en liten investering. For andre er det bare mer arbeid enn å bruke appskuffen.

Jeg merker også en risiko for at widgeten blir overfylt. Når det er lett å legge til apper, er det fristende å ta med alt som kanskje kan bli nyttig. Da blir den visuelle fordelen borte. Min anbefaling er å behandle plassen som begrenset, selv om telefonen teknisk sett lar deg legge inn mange valg. En snarvei skal spare meg for tenking, ikke gi meg en ny meny å analysere.

En annen avveining handler om vane. Hvis jeg allerede bruker søkefeltet på startskjermen til å åpne apper, kan AppBar føles overflødig. Søk er ofte raskest når jeg husker navnet, mens widgeten er best når jeg vil gjenkjenne et ikon eller holde bestemte valg synlige. De to metodene løser altså litt forskjellige problemer.

Prisen på 22,00 kr gjør terskelen lavere enn ved en større abonnementstjeneste, men jeg ville fortsatt prøvd den med en tydelig plan. Det er ikke verdien i å installere den som avgjør om den er nyttig; det er om widgeten faktisk erstatter flere unødvendige sveip hver dag. Hvis den bare blir stående ubrukt, er selv en liten engangspris vanskelig å forsvare.

Hvem som får mest ut av den

AppBar passer best for meg når jeg har flere faste arbeidsflyter og ønsker å se dem samlet. Den er særlig relevant for personer som ofte hopper mellom de samme applikasjonene, men som ikke vil fylle favorittlinjen eller lage mange mapper. Den kan også passe for dem som liker å justere startskjermen etter periode, prosjekt eller aktivitet.

Jeg tror også appen kan være nyttig for minimalister. Det høres kanskje motsatt ut, men en liten, nøye valgt widget kan gjøre resten av startskjermen roligere. I stedet for ikoner spredt over flere sider kan jeg samle utvalgte valg i ett område og la bakgrunnen og de viktigste funksjonene få mer plass.

Den er mindre interessant for personer som nesten alltid åpner apper via søk, eller som allerede har et startprogram med en svært god, innebygd hurtigmeny. Den er heller ikke det beste valget hvis du forventer at en widget automatisk skal forstå konteksten din og bytte innhold uten at du organiserer noe selv.

For familier som deler en Android-enhet, kan den være et enkelt visuelt hjelpemiddel, men jeg ville ikke anta at den alene løser alle tilgjengelighetsbehov. Hvor lett den er å bruke, avhenger av ikonstørrelse, skjermoppsett og brukerens syn. Her bør man teste den konkrete plasseringen i stedet for å stole på ideen på papiret.

Praktiske spørsmål før du bestemmer deg

Det første jeg ville spurt meg selv om, er om jeg ønsker en widget eller bare en mappe. Hvis behovet er å samle noen få apper én gang og aldri endre dem, er den innebygde mappen sannsynligvis enklere. Hvis jeg derimot stadig justerer hvilke apper som er relevante, blir AppBars tilpasningsidé mer interessant.

Det andre spørsmålet er om telefonen har plass og om startprogrammet viser widgets på en måte som føles naturlig. En god widget hjelper lite hvis den presser bort kalender, vær eller andre elementer jeg faktisk bruker mer. Jeg ville derfor prøvd den på en side som kan ha en tydelig funksjon, i stedet for å plassere den tilfeldig mellom eksisterende elementer.

Det tredje gjelder oppsett over tid. En slik løsning fungerer best når jeg rydder litt etter noen dager. Fjern appene du aldri velger, flytt det du stadig leter etter, og behold bare det widgeten skal gjøre bedre enn appskuffen. Denne korte vedlikeholdsrutinen er etter min mening mer verdifull enn å bruke lang tid på et perfekt oppsett første dag.

Det fjerde er kompatibilitet med telefonen. AppBar krever Android 8.0 eller nyere, så den er aktuell for enheter som oppfyller dette kravet. Før installasjon ville jeg likevel tenkt gjennom hvor mye jeg vil legge til en separat tilpasningsapp, særlig hvis telefonen allerede har et startprogram med tilsvarende funksjon.

Min vurdering etter å ha brukt ideen i praksis

AppBar lykkes fordi den holder seg til en lett forståelig oppgave: å gjøre apper og snarveier mer tilgjengelige gjennom en widget du selv former. Jeg trenger ikke lære et stort system, og jeg kan vurdere nytten ut fra en enkel test: finner jeg de viktigste appene raskere og med mindre rot enn før?

For meg er svaret ja, men bare når widgeten har en klar rolle og et begrenset innhold. Den gir ikke automatisk orden, og den erstatter ikke alle funksjonene i et godt startprogram. Den legger til et nytt verktøy som må organiseres riktig. Det er både appens styrke og dens største begrensning.

Utvikleren Rushikesh Kamewar har laget en løsning som kan være verdifull for dem som liker en personlig Android-opplevelse uten å gå helt over til et nytt startprogram. Appen har passert rundt 10 tusen installasjoner, noe som plasserer den i den mindre delen av tilpasningsmarkedet, men det passer også med inntrykket mitt: dette er et spesialisert verktøy, ikke noe alle telefonbrukere trenger.

Jeg anbefaler den til deg hvis du ofte leter etter de samme appene, ønsker en egen samling for en bestemt del av dagen, eller synes vanlige mapper blir for statiske. Jeg ville hoppet over den hvis appskuffen og søk allerede fungerer perfekt, eller hvis du helst vil holde telefonen fri for ekstra tilpasningslag. For riktig bruker er AppBar en liten, praktisk forbedring som gjør startskjermen mer personlig og mer målrettet.

Vanlige spørsmål