Flipp Norge

Analysert av Mobexer

Jeg liker apper som løser et konkret hverdagsproblem uten å kreve at jeg endrer hele måten jeg bruker mobilen på. Flipp Norge prøver å samle norske blader på ett sted, slik at lesingen skjer digitalt i stedet for gjennom løse magasiner på stuebordet. Det er hovedideen, og den er mer nyttig enn den korte presentasjonen i appbutikken egentlig får fram: verdien ligger ikke bare i å åpne ett blad, men i å kunne forholde seg til flere publikasjoner gjennom samme app og abonnement.

Jeg har vurdert dette som en underholdningsapp for deg som liker magasinlesing, men som ikke nødvendigvis vil kjøpe hvert enkelt blad separat. Appen kommer fra Story House Egmont AS, er gratis å installere og har en PG-klassifisering. Den har vært tilgjengelig siden 5. desember 2014, og den nåværende versjonen er 5.9.0. På Android krever den minst versjon 5.0, så den kan også være aktuell på eldre telefoner og nettbrett.

Det viktigste spørsmålet er likevel ikke om appen er gratis å hente, men om abonnementsløsningen passer lesevanene dine. Hvis du bare leser ett bestemt blad av og til, kan en vanlig digital utgave eller papirkjøp være enklere. Hvis du derimot liker å veksle mellom ulike temaer, er samlingen i Flipp Norge langt mer interessant. Den største styrken er at appen gjør bladsamlingen til et fast lesested, ikke bare til en enkelt utgave du åpner og glemmer.

Én inngang til mange blader

Hvorfor samlingen betyr mer enn enkeltutgaven

Jeg opplever den sentrale funksjonen som en form for digitalt bibliotek for norske blader. I stedet for å lete etter hvert magasin i forskjellige tjenester, får jeg ett sted å starte. Det høres kanskje enkelt ut, men det påvirker faktisk hvordan jeg velger lesestoff. Når flere titler ligger samlet, blir det lettere å gå fra en kjent favoritt til noe jeg vanligvis ikke ville kjøpt alene.

Dette skiller appen fra en vanlig nyhetsapp. Nyhetsapper er ofte laget for raske oppdateringer, korte artikler og kontinuerlig scrolling. Flipp Norge passer bedre når jeg vil sette av tid til et magasin, bla gjennom en hel utgave eller lese litt mer langsomt. Den er også annerledes enn en e-bokapp, der innholdet vanligvis er organisert rundt én bok om gangen. Her er poenget variasjon mellom blader.

For meg er dette særlig praktisk når jeg ikke vet nøyaktig hva jeg vil lese. En fysisk bladhylle gir den samme følelsen, men krever at jeg er på riktig sted, og bladene tar plass. På mobilen kan jeg ta med meg samlingen, mens et nettbrett gir en mer behagelig sideflate for lengre økter. Appen gir derfor mest mening for lesere som setter pris på oppdagelse, ikke bare for dem som allerede vet hvilken tittel de skal åpne.

Abonnementet endrer vurderingen

Det er lett å se ordet «gratis» og tro at hele leseopplevelsen er uten kostnad. Her bør jeg heller formulere det slik: appen er gratis å installere, mens selve ideen bygger på ett abonnement for bladinnholdet. Det gjør inngangen enkel, men betyr også at du bør vurdere hvor mye du faktisk leser før du bestemmer deg.

Jeg ville ikke valgt løsningen bare fordi den samler mange blader. En stor katalog har først verdi når du bruker den jevnlig. Hvis du leser flere utgaver i løpet av en måned, eller liker å hoppe mellom ulike sjangre, blir én samlet tilgang mer relevant. Hvis du bare vil lese en bestemt reportasje, kan det være mer fornuftig å kjøpe akkurat den utgaven på en annen måte.

Et godt råd er å tenke på abonnementet som et bibliotekskort, ikke som et kjøp av én bestemt utgave. Du betaler i praksis for fleksibiliteten til å velge fra samlingen. Den fleksibiliteten kan føles raus for en aktiv leser, men unødvendig for en som bare åpner appen når en kjent tittel dukker opp.

Slik fungerer lesingen i en vanlig hverdag

Jeg ville startet med å åpne appen når jeg faktisk har tid til å lese, ikke bare installert den og ventet på at den skulle bli en del av rutinene av seg selv. Først finner jeg en tittel som virker interessant, og deretter bruker jeg samlingen som en meny for videre valg. Det er en liten, men viktig forskjell: appen fungerer best når jeg lar den hjelpe meg å velge, ikke når jeg forventer at den skal erstatte en personlig leseliste.

På en telefon er formatet mest praktisk for korte økter. Jeg kan lese noen sider mens jeg venter, eller ta en artikkel i flere omganger. For lengre lesing foretrekker jeg et større display, fordi magasinoppsett ofte er laget for en bredere side enn mobilskjermen. Det betyr ikke at telefonen er ubrukelig, men at jeg må regne med mer zooming eller tettere skjermarbeid enn ved vanlig tekstlesing.

Dette er et av de konkrete kompromissene ved digital magasinlesing: jeg får mindre fysisk rot og mer tilgjengelighet, men ikke nødvendigvis samme ro som med papir. Papir gir en umiddelbar oversikt over siden. På en liten skjerm må jeg i større grad flytte blikket mellom tekst, bilder og sideinnhold. For meg er nettbrett derfor det beste valget når lesingen skal være hovedaktiviteten.

Et realistisk scenario: søndagslesing uten bladbunken

Se for deg en rolig søndag. Jeg har litt tid før resten av dagen starter, men vil ikke bruke den på korte innlegg i sosiale medier. I stedet åpner jeg Flipp Norge, begynner med en tittel jeg kjenner, og går videre til et annet blad når den første utgaven ikke lenger holder på oppmerksomheten. Den samme økten kan dermed inneholde både fordypning og tilfeldig oppdagelse.

Det er nettopp i en slik situasjon samlingen viser sin verdi. Jeg trenger ikke først bestemme meg for hvilket blad jeg skal kjøpe, finne en butikk eller laste ned flere apper. Jeg kan skifte retning underveis. Hvis jeg bare hadde tilgang til én enkelt digital utgave, ville terskelen for å finne noe annet vært høyere, og jeg ville sannsynligvis endt med å lukke appen.

Et annet godt scenario er reise. Jeg kan bruke appen som et alternativ til å pakke med meg flere blader, men jeg bør planlegge lesingen ut fra hvordan innholdet gjøres tilgjengelig i appen. På reise er det lurt å åpne aktuelle utgaver på forhånd når jeg har stabil forbindelse, slik at jeg ikke er avhengig av god dekning akkurat når jeg vil lese. Jeg omtaler dette som et arbeidsflyttips, ikke som en garanti for en bestemt offline-funksjon: sjekk selv hvordan den aktuelle utgaven oppfører seg før du reiser.

Hva jeg ville gjort før jeg begynte å betale

Jeg ville først undersøkt hvilke blader jeg faktisk kommer til å lese, og ikke latt antallet tilgjengelige titler alene avgjøre. Deretter ville jeg testet appen på den enheten jeg vanligvis bruker. En løsning som føles ryddig på nettbrett, kan oppleves mer trang på telefon. Det er også verdt å tenke gjennom om du liker å lese hele utgaver eller hovedsakelig leter etter enkeltartikler.

Hvis du deler enheten med familien, bør du dessuten avklare hvem som skal bruke abonnementet og hvordan dere ønsker å lese. Jeg ville ikke tatt for gitt at alle praktiske delingsbehov løses på samme måte som i en strømmetjeneste. Det tryggeste er å se på den konkrete kontoen og innstillingene i appen før du bygger en felles rutine rundt den.

Begrensningene jeg merker tydeligst

Den første begrensningen er at digital magasinlesing ikke føles likt på alle skjermer. På en liten mobil kan siden bli visuelt tett, særlig hvis jeg vil lese både bildetekster og hovedtekst uten å zoome. Dette er ikke et problem som kan løses med flere blader i katalogen. Hvis du er svært opptatt av layout, papirfølelse og en stor side, vil et fysisk blad eller et større nettbrett fortsatt være bedre.

Den andre begrensningen handler om abonnementet. Samlingen kan gjøre det lettere å lese mer, men også lettere å betale for mer enn du bruker. Jeg bør derfor jevnlig spørre meg selv om appen faktisk har blitt en del av hverdagen. En måned med mange åpninger og flere leste utgaver forteller meg mer enn hvor imponerende utvalget ser ut ved første start.

Jeg må også nevne at en katalog med mange titler kan gjøre valget vanskeligere. Når alt ligger samlet, kan jeg bruke mer tid på å bla i utvalget enn på å lese. Mitt beste mottiltak er å velge én hovedtittel før jeg åpner appen, og så tillate meg bare ett spontant sidespor. På den måten bruker jeg samlingen som hjelp, ikke som en endeløs meny.

En tredje avveining er forholdet mellom nyhet og fordypning. Appen passer for magasininnhold, men den er ikke nødvendigvis riktig verktøy hvis jeg først og fremst vil ha siste nytt fra dagen. Da er en nyhetsapp raskere. Hvis jeg vil lese en hel bok uten distraksjoner, er en dedikert bokleser ofte mer konsentrert. Flipp Norge ligger mellom disse alternativene: mer samlet og varig enn løpende nyhetsstrømmer, men mer variert og mindre bokfokusert enn en e-bokapp.

Hvem får mest ut av Flipp Norge?

Jeg synes appen passer best for voksne og familier som allerede liker norske blader, men som vil gjøre lesingen mer fleksibel. Den kan også være aktuell for deg som ofte kjøper blader spontant og ønsker å samle vanen digitalt. PG-klassifiseringen gjør aldersrammen tydelig, men foreldre bør fortsatt vurdere hvilke titler som passer den enkelte leseren.

Den er særlig interessant for en person som har flere interesser samtidig. Kanskje jeg leser om bolig den ene dagen, underholdning den neste og et helt annet tema i helgen. Da får den samlede tilgangen en praktisk funksjon. Jeg slipper å bestemme meg for én smal abonnementstype, og kan bruke appen etter humør og tid.

Jeg ville derimot vært mer tilbakeholden hvis du sjelden leser blader, foretrekker papir uten skjerm eller bare ønsker én spesifikk publikasjon. For slike behov kan et enkeltkjøp være mer oversiktlig. Det samme gjelder hvis du hovedsakelig leser på en eldre telefon med liten skjerm og blir fort sliten av å zoome. At appen støtter Android fra versjon 5.0, betyr ikke automatisk at alle eldre enheter gir en like god leseopplevelse.

Hva brukertallene forteller, og hva de ikke avgjør

Flipp Norge har passert femti tusen installasjoner og har en gjennomsnittsvurdering på 3,9 basert på litt over fem hundre vurderinger. Det gir et nyttig signal om at appen har en reell brukerbase, men jeg ville ikke brukt tallet alene som beslutningsgrunnlag. Magasinapper blir vurdert ut fra både innhold, abonnement, skjermstørrelse og forventninger til lesing, så opplevelsen kan variere mye fra person til person.

Det finnes også 274 skrevne anmeldelser, og slike kommentarer kan være verdifulle hvis du vil undersøke hvordan andre opplever navigasjon og lesing. Jeg leser likevel alltid slike tilbakemeldinger med litt avstand. En bruker som ønsker raske nyhetsoppdateringer, vurderer appen etter andre kriterier enn en som vil ha et digitalt magasinbibliotek.

Min anbefaling etter å ha sett på helheten

Jeg anbefaler Flipp Norge til deg som vil samle magasinlesingen på ett sted og faktisk har planer om å bruke flere titler. Den viktigste fordelen er ikke bare at innholdet blir digitalt, men at terskelen for å bytte mellom blader blir lavere. Det gjør lesingen mer spontan og kan gi abonnementet en verdi som et enkelt blad ikke har.

Jeg anbefaler den ikke blindt til alle. Før du bestemmer deg, bør du tenke på tre ting: hvor ofte du leser magasiner, hvilken skjerm du vil bruke, og om du foretrekker bred variasjon fremfor én spesialisert tittel. Hvis svarene peker mot jevn lesing og flere interesser, er dette en underholdningsapp jeg synes er verdt å prøve.

Story House Egmont AS har med denne løsningen laget en inngang til norsk magasinlesing som først og fremst belønner nysgjerrighet. Den fungerer best når jeg bruker den som et planlagt lesested, ikke som enda en app jeg åpner tilfeldig. For meg er konklusjonen derfor enkel: Flipp Norge er et godt valg for den aktive bladleseren, men et mindre godt valg for sporadiske lesere som bare vil ha én utgave eller den raskeste nyhetsstrømmen.

Vanlige spørsmål