Thinkrolls 2: Puzzles for Kids

Analyse av Mobexer

Når et barn åpner et puslespill, er det ofte det første målet som avgjør om det blir værende: skjønner barnet hva det skal prøve på, og får det lyst til å gjøre et nytt forsøk? I Thinkrolls 2 er målet konkret nok til å gripe tak i, men løsningen krever at barnet tenker seg om. Jeg liker den kombinasjonen, særlig for barn som fort blir lei av oppgaver der svaret er å trykke raskt eller gjenta samme bevegelse.

Dette er et læringsspill fra Avokiddo, med PEGI 3-merking og en pris på 59,00 kr. Det ble utgitt 25. mars 2015, og versjon 1.6 krever Android 4.0.3 eller nyere. Spillet har over 10 000 installasjoner. Tallene forteller ikke om det passer for akkurat ditt barn, men de gjør det tydelig at dette er et betalt, etablert spill snarere enn en gratis samling småaktiviteter.

Små mål som gjør det lett å begynne

Et godt første møte med Thinkrolls 2 handler mindre om å forstå alle reglene og mer om å få prøve seg fram. Barnet styrer en liten figur gjennom en labyrint og må finne en vei videre. Jeg ville latt barnet utforske selv først, uten å forklare hvert hinder på forhånd. Når det står fast, kan et spørsmål som «hva tror du skjer hvis du flytter på den?» støtte tenkingen uten å ta over oppgaven.

Det gir også en nyttig rolle for en voksen som sitter ved siden av: Du kan hjelpe barnet med å sette ord på planen, men fortsatt la det utføre forsøket. Den lille forskjellen gjør spillet mer til en samtale om årsak og virkning enn en øvelse i å følge instruksjoner. Hvis barnet helst vil ha tydelige regler og raske belønninger, kan denne åpne prøv-og-feil-stilen derimot føles langsom.

Hva framgangen faktisk kan bety

Spillets labyrinter bruker elementer som tyngdekraft, flytende plattformer og tannhjul. Jeg synes styrken ligger i at et hinder kan få barnet til å tenke på rekkefølge: Først må én ting endres, så kan en annen vei bli mulig. Det er en annen type mestring enn å samle poeng, og et barn som vanligvis hopper raskt mellom aktiviteter, kan ha godt av å få oppleve at en gjennomtenkt løsning virker.

Framgang er derfor ikke bare å komme videre. Se etter om barnet begynner å stoppe opp før det trykker, husker hva som skjedde etter et tidligere forsøk, eller selv foreslår en ny rekkefølge. Slike tegn gjør spillet nyttig også når en voksen vil følge med på hvordan barnet nærmer seg problemløsing, uten å gjøre leken om til en test.

Når utfordringen passer – og når den ikke gjør det

Her er en avveining jeg ville tatt på alvor: Spillet forventer at barnet tåler å gjøre feil mens det undersøker en løsning. Det passer godt for en nysgjerrig unge som liker å prøve igjen, men mindre godt når barnet er trøtt, lett frustrert eller bare vil ha en rask aktivitet uten motstand. Da er det bedre å legge det bort enn å gjøre hvert nivå til en kamp.

Jeg ville brukt Thinkrolls 2 i korte, rolige økter, for eksempel mens en voksen er i nærheten og kan hjelpe barnet med å dele opp problemet. En konkret strategi er å be barnet beskrive hva det vil prøve før det gjør neste trekk. Hvis planen ikke virker, kan dere sammen finne ut hva forsøket viste. Det gjør også et mislykket forsøk meningsfullt, i stedet for at barnet bare føler at det har gjort noe galt.

Hvordan det skiller seg fra andre barneapper

Sammenlignet med enkle farge-, telle- eller reaksjonsspill krever dette mer utholdenhet og planlegging. Det er et pluss når målet er å øve på logisk tenkning, men en ulempe hvis barnet søker fri tegning, fortellinger eller aktiviteter med mye variasjon fra minutt til minutt. Thinkrolls 2 er heller ikke det samme som en voksenstyrt undervisningsapp: Her må barnet oppdage sammenhenger gjennom handling, og en voksen kan velge hvor mye støtte som passer.

Prisen på 59,00 kr gjør det naturlig å vurdere om barnet faktisk liker denne typen problemløsing, ikke bare om læringsideen høres fin ut. Jeg ville særlig sett etter om barnet kommer tilbake til en oppgave etter en pause, eller snakker om hvordan det kan løse den. Hvis interessen bare varer til første motstand, er en mer åpen og mindre krevende aktivitet trolig et bedre valg.

En verden av utfordringer

Thinkrolls 2 er ikke bare en app; det er en verden av logiske utfordringer pakket inn i en fargerik og interaktiv opplevelse. Appen er designet for barn, men jeg må innrømme at jeg selv ble litt hekta. Her handler det om å bruke logikk for å navigere gjennom ulike nivåer ved å rulle små karakterer, kalt Thinkrolls, gjennom labyrinter.

Hvert nivå introduserer nye elementer og utfordringer. Det kan være alt fra tyngdekraft, flytende plattformer, til tannhjul som må dreies for å åpne nye veier. Det er en oppfinnsom måte å lære barna problemløsning på, samtidig som de har det moro.

Interaktiv læring

En av de beste tingene med Thinkrolls 2 er hvordan den oppmuntrer til interaktiv læring. Barna trenger å tenke gjennom trinnene før de handler, noe som fremmer både kritisk og strategisk tenkning. Appen gir ingen direkte instruksjoner, så det er opp til barna å eksperimentere og finne ut av ting på egen hånd.

Det er lett å se hvor stolte de blir når de endelig løser en spesielt vanskelig gåte. Det er læring i praksis, rett og slett, og det er noe vi som foreldre alltid kan sette pris på.

Grafikk og lyd

Grafikken i appen er både enkel og innbydende. Den er designet med barn i tankene, med sterke farger og morsomme karakterer som gjør det hele til en visuell fest. Lydsporet kompletterer opplevelsen med lydeffekter som forsterker følelsen av å være i et magisk univers.

Det er en lett tilgjengelig app som ikke krever mye av enheten din, men samtidig holder en høy kvalitet som vil imponere både voksne og barn.

Bruk i hverdagen og praktiske avveininger

I en vanlig ettermiddag kan spillet passe som en avgrenset skjermaktivitet etter barnehage eller skole: Barnet prøver seg på en labyrint mens middagen blir ferdig, og en voksen kan være i nærheten uten å måtte styre hvert trekk. Jeg synes det fungerer best når man avtaler på forhånd at man stopper etter en naturlig pause, ikke når frustrasjonen allerede har tatt over. Det er en enkel måte å unngå at ønsket om å løse «bare én til» gjør overgangen til middag vanskelig.

Et mindre opplagt tips er å la barnet forklare en løsning etter at det har kommet videre. Da får du høre om det faktisk la merke til hva som endret seg, eller om det bare fant en vei ved tilfeldige forsøk. Ikke gjør dette etter hvert nivå; det kan fort kjennes som en muntlig prøve. Bruk heller spørsmålet av og til, når barnet selv virker fornøyd med løsningen.

Det er også verdt å tenke på hvem som holder enheten. Små barn kan ha nytte av at en voksen først viser hvordan berøring og flytting påvirker figuren, og deretter lar dem ta over. For eldre eller mer selvstendige barn kan slik hjelp bli unødvendig. Den beste støtten er derfor ikke å gi fasiten, men å justere hvor mye du forklarer etter barnets alder, tålmodighet og kjennskap til berøringsskjermspill.

Hva du bør vite før du velger

Spillet passer særlig for barn som liker tydelige mål, romlige utfordringer og følelsen av å finne ut av noe selv. Det kan også være et godt valg for en voksen som ønsker en aktivitet å snakke sammen om, uten at den voksne trenger å lage oppgavene. Jeg ville valgt noe annet for et barn som først og fremst vil tegne fritt, høre en historie eller spille sammen med andre i sanntid. Dette er en individuell pusleopplevelse, ikke en erstatning for alle slags lek.

En vanlig innvending ved problemløsingsspill er at barnet kan begynne å trykke tilfeldig når det ikke ser løsningen. Da mister oppgaven noe av verdien. Prøv å roe tempoet ved å be barnet se på hele labyrinten før neste handling, eller ta en kort pause og komme tilbake. Hvis det fortsatt oppleves som fastlåst, er det helt greit å avslutte økten. Et spill skal gi rom for mestring, ikke bli en prøve på hvor lenge barnet klarer å holde ut.

Foreldre vil også ofte lure på om barnet kan komme i gang uten hjelp. Brukergrensesnittet er beskrevet som intuitivt, men barn er ulike, og en kort introduksjon kan være nyttig for de yngste. Det er tryggere å sitte sammen ved første møte og se hvordan barnet håndterer styringen enn å anta at aldersmerkingen alene sier hvor selvstendig det blir. PEGI 3 forteller at spillet er vurdert som egnet for små barn, men ikke at alle oppgaver passer like godt for enhver treåring.

Varighet, variasjon og lysten til å fortsette

Utfordringer med flere nivåer av kompleksitet kan gi barnet rom til å utvikle seg, men det betyr ikke automatisk at hvert barn vil holde interessen like lenge. For noen er det nettopp den gradvise økningen som gjør det fristende å fortsette; andre foretrekker at hvert besøk byr på noe helt nytt. Jeg ville derfor vurdert spillet ut fra hvordan barnet reagerer på selve problemløsingen, ikke bare hvor mange oppgaver det møter.

Det er lurt å skille mellom framgang og press. Hvis barnet vil fortsette fordi det har en idé om hvordan et hinder kan løses, er det et godt tegn. Hvis det fortsetter bare fordi det føler at det må bli ferdig, kan en voksen hjelpe ved å markere at det er lov å stoppe midt i en utfordring. Den typen pause gjør ikke opplevelsen mindre vellykket; noen ganger kommer barnet tilbake med en klarere tanke etter å ha fått avstand.

Et annet praktisk hensyn er at spillets verdi først og fremst ligger i den aktive tenkingen, ikke i at det kan stå på i bakgrunnen mens barnet gjør noe annet. Det passer dermed dårlig som en aktivitet man forventer skal holde barnet opptatt uten oppfølging i enhver situasjon. Som kort, fokusert pusling kan det være givende. Som løsning på kjedsomhet når barnet er slitent eller trenger bevegelse, ville jeg heller valgt noe uten skjerm eller en aktivitet med lavere krav til konsentrasjon.

Tilgjengelighet og brukervennlighet

Appen er tilgjengelig for både Android og iOS, og det er enkelt å laste den ned fra de respektive appbutikkene. Brukergrensesnittet er intuitivt, så selv de yngste barna kan navigere gjennom appen uten problemer. Den er også reklamefri, noe som betyr at barna kan spille uten avbrudd, og vi foreldre kan slappe av uten å bekymre oss for hva som plutselig dukker opp på skjermen.

Det er også verdt å nevne at appen tilbyr flere nivåer av kompleksitet, så barna kan fortsette å spille og lære etter hvert som de utvikler seg.

Hvem jeg ville anbefalt det til

Jeg ville først og fremst anbefalt dette til familier der barnet liker å prøve seg fram, og der voksne kan akseptere at læring noen ganger innebærer å stå litt fast. Det fungerer best når barnet får eie løsningen selv, mens den voksne bidrar med ro og spørsmål ved behov. Hvis du ønsker en app som lærer bort med forklaringer, instruksjoner og tydelige leksjoner, er dette trolig ikke det mest treffende valget. Her skjer læringen gjennom å undersøke hva som skjer når barnet handler.

Det er også en forskjell på å bruke appen alene og å bruke den sammen. Alene får barnet øve på selvstendighet, men kan bli stående fast. Sammen kan dere gjøre problemløsingen sosial, men den voksne må passe på å ikke løse oppgaven for raskt. Jeg ville latt barnet foreslå neste trekk og bare gitt et lite hint hvis det ber om hjelp. Slik blir ikke skjermen bare en distraksjon, men et utgangspunkt for å øve på å forklare, prøve og justere en plan.

Alt i alt er Thinkrolls 2 en fantastisk app som kombinerer lek med læring på en måte som få andre apper gjør. Det er en investering i barnas utvikling, og jeg anbefaler den varmt til alle foreldre som ønsker å gi barna sine en utfordrende og morsom opplevelse.

Min vurdering av progresjonen

For meg er spillets sterkeste side at det gir en tydelig grunn til å tenke før man handler, mens begrensningen er at akkurat denne typen konsentrasjon ikke passer i alle stemninger eller situasjoner. Målene er lette å forstå, og de ulike hindrene gir en følelse av framdrift uten at opplevelsen trenger å handle om fart. Samtidig bør foreldre være forberedt på at barnet kan trenge støtte når en oppgave butter imot, og at pauser er en del av en god spilløkt.

Hvis barnet liker labyrinter og problemløsing, synes jeg Thinkrolls 2 er et gjennomtenkt betalt valg innen læringsspill. Hvis barnet heller vil ha fri utforsking, historier eller raske belønninger, er en annen type app sannsynligvis bedre. Jeg ville prøvd det med realistiske forventninger: ikke som en digital barnevakt eller en komplett undervisningsløsning, men som et puslespill dere kan vende tilbake til når barnet har lyst til å tenke seg fram til svaret.