Policía de niños - para padres

Analyse av Mobexer

Jeg ville først tenkt gjennom hva jeg ønsker å oppnå før jeg åpner en app som bruker en «politilinje» som påminnelse. Hvis målet er å få barnet gjennom en vanskelig overgang uten en lang diskusjon, kan Policía de niños - para padres fungere som et lekent avbrekk. Hvis målet er å lære barnet å forstå en regel og følge den også senere, bør appen bare være et kort innslag i en samtale, ikke selve løsningen.

Dette er en foreldreapp fra Kids police, laget rundt en enkel idé: bruke en simulert politihenvendelse for å påvirke barns atferd. Den er gratis, har PEGI 3-merking og er plassert i kategorien for barn og foreldre. Appen har over 10 millioner installasjoner, men gjennomsnittsvurderingen står på 0,0, så jeg ville ikke brukt populariteten alene som bevis på at metoden passer for familien min. Den ble lansert 11. juli 2017, og den nåværende versjonen er 1.1.17.

Begynn med situasjonen, ikke med telefonen

Det mest fornuftige bruksområdet er en liten, avgrenset konflikt der barnet allerede kjenner forventningen: for eksempel at det er på tide å legge bort leken, sette seg til bordet eller begynne på lekser. Jeg ville ikke tatt fram telefonen som en overraskende trussel i en situasjon barnet opplever som skremmende. En rolig introduksjon på forhånd gjør det tydeligere at dette er en spøkefull påminnelse, og ikke et ekte politi som følger med på barnet.

Et konkret hverdagsløp kan være slik: Dere har avtalt at lekene skal ryddes før leggetid, men barnet blir sittende. Jeg minner først om avtalen selv. Hvis det passer familien vår, kan jeg deretter bruke en av appens anrop som et humoristisk signal, og straks etterpå gå tilbake til den vanlige rutinen: rydde sammen, velge pysj og lese. Slik blir appen et lite puff mellom beskjed og handling, ikke en erstatning for at jeg følger opp.

Det skillet er viktig. Når voksne bruker en politistemme til å få lydighet, kan barnet oppfatte det som at en autoritet utenfra bestemmer over dem. Jeg ville derfor forklart at det er en lyd fra en app, og ikke antydet at politiet faktisk kommer eller vet hva barnet gjør. En slik tydelighet bevarer leken uten å blande fantasi og virkelighet på en måte som kan uroe barnet.

Fra valg av anrop til oppfølging

Arbeidsflyten er ment å være rask: åpne appen, finne et anrop som passer anledningen og spille det av. Den typen lav terskel kan være praktisk når en forelder har hendene fulle. Samtidig bør jeg velge situasjonen med omtanke. Et anrop knyttet til leggetid passer ikke nødvendigvis ved matbordet, og det som får ett barn til å le, kan gjøre et annet mer motvillig.

Et nyttig grep er å avtale på forhånd når appen eventuelt skal brukes, og holde seg til den avtalen. Hvis barnet vet at lyden bare er en påminnelse i en bestemt rutine, blir den mindre dramatisk og mindre fristende å bruke som generell maktmetode. Jeg ville også variert med vanlige beskjeder og ros, slik at appen ikke blir den eneste måten barnet reagerer på.

Etter avspillingen kommer den delen som lett blir oversett: overleveringen tilbake til forelderen. Barnet trenger en konkret beskjed om hva som skal skje nå, og en voksen må være til stede for å hjelpe det videre. «Nå rydder vi de tre lekene sammen» er mer håndfast enn å la en lydmelding stå for hele oppfølgingen. For yngre barn kan det dessuten være lettere å få til en overgang når den voksne viser første steg i stedet for bare å gjenta kravet.

Jeg ville også sett etter barnets reaksjon i øyeblikket. Hvis barnet smiler og går videre med rutinen, kan humoren ha avspent situasjonen. Hvis barnet blir redd, sint eller begynner å spørre om politiet virkelig kommer, bør jeg slå av metoden og forklare tydelig hva som skjedde. Det er en enkel, men viktig vurdering: virkningen handler ikke bare om at barnet gjør som det blir bedt om, men også om hvordan det opplever måten beskjeden blir gitt på.

Hvem får mest ut av denne tilnærmingen?

Jeg ser den først og fremst som et mulig hjelpemiddel for foreldre som kjenner barnet sitt godt og vet at en overdrevet, humoristisk stemme vil bli tatt som lek. Den kan passe i en familie som allerede bruker fantasi og rollelek for å gjøre kjedelige rutiner lettere. Den er mindre egnet hvis barnet er engstelig for uniformer, nødetater eller straff, eller hvis konfliktene handler om mer enn en enkel overgang i hverdagen.

Appen er heller ikke et godt valg når barnet trenger en grundig forklaring, støtte til sterke følelser eller en fast avtale som følges opp over tid. Da er en rolig samtale, en tydelig rutine eller en konkret plan mellom forelder og barn sannsynligvis bedre. Jeg ville særlig unngått å bruke den når barnet er svært opprørt, siden en ny lyd eller en spøkefull trussel da lett kan gjøre situasjonen mer intens i stedet for enklere.

Sammenlignet med vanlige alternativer, som å gi en muntlig påminnelse, bruke en visuell rutine eller sette av tid til å gjøre oppgaven sammen, er særpreget her selve «politianropet». Det kan bryte mønsteret når barnet har sluttet å høre på den samme beskjeden, men det har også en tydelig kostnad: oppmerksomheten flyttes fra familiens egen avtale til en oppdiktet autoritet. En enkel rutine er ofte mer forutsigbar, mens appen kan være mer underholdende akkurat der og da. Jeg ville sett dem som ulike verktøy, ikke som direkte erstatninger for hverandre.

Et annet praktisk hensyn er at en telefon kan bli en distraksjon i seg selv. Hvis barnet vil ta over enheten, trykke videre eller se på skjermen, kan den raske påminnelsen forlenge konflikten. Jeg ville derfor ha appen klar før jeg tar den fram, og legge telefonen bort igjen med en gang lydmeldingen er ferdig. Det begrenser hvor mye skjerm som blandes inn i en rutine som egentlig handler om å spise, rydde eller legge seg.

Hva erfaringen avhenger av

Effekten vil naturlig nok variere fra barn til barn. En lyd som først virker overraskende, kan miste kraft når den gjentas, og et barn kan begynne å le eller ignorere den. Det er en grunn til å bruke funksjonen sparsomt og ikke gjøre den til standardreaksjonen hver gang barnet sier nei. Hvis barnet lærer at det bare trenger å vente på «politiet» før det følger en beskjed, har verktøyet ikke styrket den vanlige kommunikasjonen mellom oss.

Jeg ville også vært bevisst på hvilke regler som egner seg for en slik spøk. Å rydde leker eller gå til bordet er oversiktlige oppgaver. Følelser, uenighet og behov for trøst bør håndteres direkte, ikke pakkes inn som dårlig oppførsel som må stoppes av en autoritetsstemme. Denne forskjellen gjør det lettere å bruke appen uten at den blir en snarvei rundt samtaler barnet faktisk trenger.

Det er ikke nødvendig å gjøre hvert anrop til en stor hendelse. En kort forklaring etterpå kan være nok: «Det var bare en lyd fra appen; avtalen vår er fortsatt at vi rydder før leggetid.» Den typen oppfølging lar barnet forstå både hva appen er og hvorfor regelen finnes. For meg er det en bedre avslutning enn å la barnet sitte igjen med inntrykket av at lydmeldingen i seg selv avgjør hva som er riktig.

De som vurderer om den passer, bør derfor spørre seg om barnet liker rollelek, om den aktuelle utfordringen er liten nok til å møtes med humor, og om en voksen kan være til stede etterpå. Hvis svaret er nei på ett av disse punktene, ville jeg heller brukt en vanlig påminnelse eller en kjent rutine. At appen er gratis, gjør den enkel å prøve, men det er fortsatt barnets reaksjon som bør avgjøre om den blir værende i verktøykassen.

Hvis du noen gang har håndtert en smårolling i trassalderen, vet du at det å få dem til å oppføre seg kan være som å prøve å temme en vill bronco. Her kommer Policía de niños - para padres inn som en uventet redningsmann. Denne appen lover å være et nyttig verktøy for foreldre som ønsker å håndtere barnas oppførsel med et snev av humor.

Hvordan fungerer det egentlig?

La oss være ærlige, det er ikke alltid lett å være forelder. Policía de niños - para padres tilbyr en kreativ løsning ved å simulere en "politilinje" for å skremme barna til å oppføre seg. Når barnet ditt nekter å spise grønnsakene sine eller fortsetter å tegne på veggene, kan du hente frem appen og spille av en forhåndsinnspilt melding fra "politiet" som minner dem om å være gode.

Brukeropplevelsen

Når du først åpner appen, blir du møtt med et brukervennlig grensesnitt. Den er intuitiv nok til at selv en stresset forelder kan navigere uten problemer. Appen lar deg velge mellom forskjellige "anrop" som kan passe til forskjellige situasjoner. Enten det er sengetid eller tiden for lekser, finnes det et passende valg.

Designet er enkelt og effektivt. Det er ikke mye støy, noe som gjør det lettere å fokusere på funksjonaliteten. Dette er en app som ikke prøver å være noe annet enn det den er, og det er forfriskende.

Effektivitet i praksis

Så, fungerer det? Vel, som alt annet i livet, avhenger det av barnet. Noen foreldre rapporterer at barna deres raskt tilpasser seg "trusselen" om et politianrop, mens andre ikke ser den samme effekten. Det kan være en morsom gimmick for å bryte opp en hektisk dag, men det er ikke en magisk løsning.

Det som er interessant å merke seg, er at appen kan åpne for samtaler om regler og konsekvenser. Etter å ha brukt den et par ganger, kan det være en god anledning til å diskutere hvorfor oppførsel er viktig, uten å måtte involvere "politiet".

Er det verdt å laste ned?

Dette er en app for foreldre som ønsker å prøve noe litt annerledes. Den er kanskje ikke for alle, men for de som ønsker å legge til et snev av moro i foreldreopplevelsen, kan det være verdt å prøve. Husk, det er ingen erstatning for god, gammeldags foreldreprat og kjærlighet.

Alt i alt, hvis du leter etter en ny måte å engasjere barna på og samtidig få et lite fnis selv, kan Policía de niños - para padres være et underholdende tillegg til din digitale verktøykasse. Bare husk å bruke det med måte, og ikke glem den virkelige kommunikasjonen med barna dine.