Om BitmojiBitmoji gjør små meldinger mer personlige
Det mest interessante med Bitmoji er ikke at du kan lage en tegneseriefigur som ligner på deg. Det er at figuren kan dukke opp midt i en helt vanlig melding, med et ansiktsuttrykk eller en positur som sier mer enn enda et «haha». Når den koblingen fungerer, blir avataren et lite, personlig språk. Når den ikke gjør det, er den bare en samling klistremerker du glemmer at du har. Det er denne overgangen fra pynt til uttrykk som avgjør hvor nyttig Bitmoji faktisk er.
En avatar som følger samtalen
Kjernen i appen er en personlig tegnefigur du setter sammen og bruker i meldinger. Du velger blant annet ansiktstrekk, hår, klær og tilbehør, og kan siden endre utseendet når du vil. Appen lager så en rekke illustrasjoner av figuren i ulike situasjoner: den kan vinke, sukke, feire, ønske god morgen eller reagere på noe som nettopp ble sagt.
Det avgjørende er at du ikke trenger å åpne en egen samtale eller publisere noe offentlig for å bruke dette. Bitmoji kan kobles til tastaturet på mobilen, slik at du finner og sender illustrasjonene fra apper du allerede chatter i. Utvalget varierer med sammenhengen og hva appen tilbyr, men målet er enkelt: Velg en reaksjon, sett den inn i meldingen og gå videre.
Det høres beskjedent ut, og det er det også. Dette er ikke et nytt sosialt nettverk, og avataren gjør ikke meldingene dine mer avanserte. Den legger et visuelt lag oppå kommunikasjonen. Du slipper å lete etter en passende reaksjonsfigur eller formulere en setning for hver lille stemning, fordi figuren allerede har fått en kropp og et ansikt som du kjenner igjen.
Oppsettet krever litt mer omtanke enn å velge en tilfeldig figur. Hvis du bruker noen minutter på å få hår, hudtone og klær noenlunde riktige, føles resultatet mer som en karikatur av deg enn som en standardfigur. Det er likevel ikke en nøyaktig portretttegning. Stilen er tydelig forenklet, og utvalget av former og detaljer setter grenser for hvor presist du kan gjenskape deg selv.
Hvorfor en liten reaksjon betyr mer enn den ser ut til
I tekstsamtaler blir tone ofte overlatt til leseren. En kort beskjed kan virke avvisende selv om den var ment vennlig, og en tørr vits kan være vanskelig å skille fra en alvorlig kommentar. En Bitmoji-illustrasjon løser ikke dette på magisk vis, men den kan gi en tydeligere følelsesmessig ramme. En figur som himler med øynene eller jubler, tilfører en synlig reaksjon uten at du må skrive en forklaring.
Det er her funksjonen får større verdi enn den først lover. Den handler mindre om å sende et morsomt bilde og mer om å gjøre små nyanser raske å uttrykke. En intern vits, et forsiktig «jeg orker ikke» eller en overdrevet feiring kan lande lettere når figuren bærer en del av tonen. Fordi avataren er din, kan den også føles mer personlig enn en generisk reaksjon.
Men personlig betyr ikke automatisk presist. En tegnet figur kan fortsatt virke barnslig eller for påfallende i en samtale der du heller ville sendt en enkel setning. Den passer best når tonen allerede er uformell, og når mottakeren forstår hvorfor du bruker den. I en arbeidsmelding eller en viktig beskjed kan den fort skape mer støy enn nærhet.
Den beste bruken er den som skjer uten planlegging
Se for deg en aktiv vennegruppe der samtalen går raskt, og alle kjenner hverandres humor. Noen melder at middagen er brent, en annen forteller at bussen nettopp kjørte forbi, og du vil svare uten å skrive et helt avsnitt. Du åpner tastaturet, finner en passende illustrasjon av avataren din og sender den. Den lille reaksjonen blir en del av rytmen, ikke et prosjekt du må avbryte samtalen for å gjennomføre.
Dette er den situasjonen der funksjonen virker mest gjennomtenkt. Den gir deg en gjenkjennelig måte å reagere på, samtidig som den lar samtalen holde tempoet. En figur som dukker opp igjen og igjen, blir nesten et visuelt kallenavn: Vennene dine kjenner den, og enkelte uttrykk kan få en egen betydning i akkurat deres gruppe.
Hvis du derimot bruker mye tid på å bla gjennom illustrasjoner, forsvinner fordelen. En rask melding skal ikke kreve en liten redigeringsøkt. Det lønner seg å tenke på Bitmoji som et ekstra valg når en passende illustrasjon ligger nær, ikke som en plikt til å erstatte hvert svar med et klistremerke.
En liten endring i vaner, med en tydelig grense
Den beste effekten er at du begynner å tenke visuelt i små øyeblikk. I stedet for å skrive «jeg er så trøtt», kan du sende en figur som ser helt ferdig ut. I stedet for en høytidelig gratulasjon kan du velge en feirende positur. Det er ikke en stor endring i hvordan du kommuniserer, men den gjør det lettere å variere måten du viser reaksjoner på.
Samtidig kan valget bli en vane uten særlig innhold. Når den samme avataren brukes i alle situasjoner, mister uttrykkene særpreg. En figur som sender kyss til en nær venn, kan være morsom; den samme figuren i en gruppechat med folk du knapt kjenner, kan virke malplassert. Verdien ligger derfor ikke bare i hva appen tilbyr, men i hvor godt du leser rommet.
Det er også en sosial side ved å lage figuren. Du bestemmer hva den skal ligne på, og kan justere den når stil eller utseende endrer seg. For noen blir det en lettbeint form for selvframstilling. For andre er det bare en tegneserieutgave som er nær nok til å være gjenkjennelig. Begge deler fungerer, så lenge appen ikke later som avataren er en fullstendig framstilling av personen bak den.
God plassering i arbeidsflyten, men ikke feilfri bruk
Appen er smart utformet når den lar avataren være tilgjengelig der samtalene foregår. Du trenger ikke først lage et bilde, lagre det og finne det igjen i bildebiblioteket. Den koblingen gjør terskelen lav, og det er sannsynligvis grunnen til at funksjonen kan bli en del av daglig bruk snarere enn en morsom idé du prøver én gang.
Til gjengjeld avhenger opplevelsen av tastaturtilgang og av hvordan den enkelte meldingstjenesten behandler illustrasjonene. Oppsettet kan være mindre rett fram enn appens enkle idé tilsier, og tilgjengeligheten varierer mellom telefoner og tjenester. Hvis du stadig må bytte tastatur eller lete etter riktig kategori, blir den personlige snarveien fort en omvei.
Utvalget kan også føles ujevnt. Det finnes mange situasjoner å velge mellom, men ikke nødvendigvis akkurat den du står i. Noen illustrasjoner har en naturlig, lett humor; andre er så påtatte at de er vanskelige å bruke uten ironi. Og fordi klær og utseende er en del av appens appell, kan det være frustrerende når valgene ikke rommer stilen eller detaljene du hadde sett for deg.
En annen begrensning er at uttrykket er låst til én bestemt visuell tone. Den er vennlig, avrundet og tydelig tegneseriepreget. Det gjør Bitmoji lett å kjenne igjen, men ikke like egnet til alle samtaler. Hvis du ønsker en mer nøktern eller fotorealistisk måte å uttrykke deg på, vil en personlig tegnefigur neppe være løsningen.
Hva de andre appene gjør annerledes
De nærliggende appene nevnt her løser i hovedsak andre problemer, så sammenligningen er nyttig nettopp som en påminnelse om Bitmojis smale oppgave. Lightroom Photo & Video Editor handler om å forme bilder og video, mens Google Home samler styringen av tilkoblede hjem. AccuWeather hjelper deg å planlegge rundt været, og Universal TV Remote Control gjør mobilen til en fjernkontroll. Ingen av dem prøver å gjøre en tekstmelding mer personlig.
Det betyr ikke at Bitmoji vinner på nytte i vanlig forstand. Du trenger ikke en tegnet avatar for å sende en melding, og de andre appene løser mer konkrete oppgaver for mange brukere. Men de viser også hvorfor Bitmojis funksjon må vurderes etter en annen målestokk: hvor ofte den gir deg en reaksjon du faktisk har lyst til å sende, og hvor lite friksjon det krever å gjøre det.
Den tydeligste konkurransen kommer derfor fra vanlige tekstreaksjoner og andre klistremerker, ikke fra verktøy for bilder, hjem eller vær. Bitmoji har et særpreg fordi figuren representerer deg, men den fordelen blir svakere hvis du ikke legger merke til hvem som mottar den eller hva situasjonen krever. Den personlige koblingen er både produktets styrke og begrensningen som holder den på plass.
Hvem får mest ut av det?
Du får mest igjen for Bitmoji hvis du chatter ofte med venner eller familie, liker å uttrykke humor visuelt og ikke har noe imot å lage en tegneseriefigur av deg selv. Appen passer særlig godt for mennesker som allerede bruker reaksjonsbilder og klistremerker, men ønsker at de skal ha en mer personlig avsender. Den kan også være morsom i små, gjentakende samtaler der bestemte uttrykk etter hvert får sin egen betydning.
Den passer dårligere for deg som helst holder meldinger korte og nøytrale, sjelden bruker klistremerker eller blir irritert av å konfigurere tastaturet. Og hvis du forventer et avansert verktøy for å lage presise, delbare illustrasjoner, er det lurt å justere forventningene: Den viktigste verdien er rask bruk i samtaler, ikke omfattende bildebehandling.
Min vurdering er at den personlige reaksjonen er Bitmojis beste idé, fordi den gjør en enkel melding litt mer din uten å kreve mye arbeid når alt er satt opp. Men appen fungerer bare så godt som vanene og samtalene du tar den med inn i. Hvis du liker å sende små visuelle kommentarer, blir avataren et nyttig og gjenkjennelig tillegg. Hvis ikke, er den lett å la ligge. Bitmoji er altså ikke et nødvendig verktøy, men den treffer godt når du vil gi hverdagspraten et personlig ansikt.
