Overgeared Hero: Merge RPG

Analyse av Mobexer

Jeg liker strategispill som lar meg gjøre et par meningsfulle valg uten å kreve at jeg setter av en hel kveld. Overgeared Hero: Merge RPG treffer den nisjen med en pikselpreget roguelike-formel der ryggsekkens utstyr er en viktig del av planleggingen, mens kampene går av seg selv. Det gir en litt annen rytme enn spill der jeg styrer hvert angrep: Her ligger utfordringen først og fremst i å bygge helten klokt før fiendene møter ham.

Jeg ser også for meg at spillet kan passe på en delt mobil eller et nettbrett i huset, så lenge alle er enige om hvem som spiller når. Det er lett å forstå hvorfor flere kan bli nysgjerrige på det: Overgeared Hero er gratis å starte med, har PEGI 7, og oppgir 1M+ installasjoner. Samtidig er det fortsatt et rollespill med progresjon og kjøpsmuligheter, ikke et enkelt spill som automatisk passer for enhver alder eller enhver måte å dele en enhet på.

En ryggsekk som blir selve strategien

Planlegging før kampen

Det mest interessante grepet er at utstyret ikke bare handler om å finne en gjenstand med høyere tall. Jeg må tenke på hva jeg tar med, hvordan delene passer sammen, og hvordan helten bør bygges før den automatiske kampen starter. Når kampene spiller seg ut uten at jeg styrer hvert eneste slag, blir forberedelsene ekstra viktige: Et svakt oppsett kan ikke nødvendigvis reddes av raske reaksjoner midt i striden.

Den strukturen passer godt for korte økter. Jeg kan bruke et øyeblikk på å sortere utstyr og vurdere neste forsøk, og så følge med på hvordan valgene fungerer. Men automatiske kamper betyr ikke at spillet er tankeløst. Snarere flytter det oppmerksomheten fra håndbevegelser til vurderinger. Hvis du liker å finjustere en figur og se om planen holder, er det en tilfredsstillende veksling.

Et nyttig råd er å vurdere helheten i sekken i stedet for å velge hver gjenstand isolert. Når plassen og kombinasjonene er en del av avgjørelsen, kan en tilsynelatende sterk del være mindre verdifull enn et oppsett som fungerer bedre samlet. Jeg ville derfor prøvd å legge merke til hva som faktisk hjelper helten gjennom en kamp, fremfor å anta at det nyeste utstyret alltid er det riktige.

Hva slags strategispill er dette?

Som strategispill ligger det nærmere bygging og ressursvalg enn direkte taktisk kontroll. Sammenlignet med turbaserte spill, der jeg kan endre planen etter hvert trekk, krever dette mer av forberedelsen. Og i motsetning til actionrollespill er ikke refleksene hovedpoenget. Det gjør spillet lettere å følge mens jeg slapper av, men mindre passende hvis jeg vil styre hver bevegelse eller løse en kamp med presise kommandoer.

Den roguelike-innrammingen gir også en følelse av forsøk og justering. Jeg går inn med et oppsett, ser hvordan det står seg, og har grunn til å tenke annerledes neste gang. Det kan gjøre nederlag nyttige når de viser at utstyrsvalget eller prioriteringene bør endres. Samtidig vil spillere som helst vil ha en lang, helt forutsigbar fortelling, kanskje foretrekke et mer tradisjonelt rollespill.

Spillets pikselstil gjør uttrykket tydelig og lett å lese, men den vil ikke appellere til alle. Hvis du først og fremst leter etter realistisk grafikk eller filmatiske scener, er dette neppe riktig valg. Jeg synes likevel stilen passer formatet: Det sentrale er å følge helten, utstyret og kampens utvikling, ikke å få en visuell oppvisning.

Små økter, men ikke helt uten oppmerksomhet

Overgeared Hero kan fungere som et lite avbrekk i en travel dag, men jeg ville ikke behandlet det som noe som alltid kan spilles helt på autopilot. Automatiske kamper frigjør oppmerksomhet fra styringen, mens valgene rundt utstyret fortsatt ber om litt konsentrasjon. Det er særlig nyttig når jeg har noen minutter til å prøve en idé, men ikke ønsker et spill der jeg må reagere kontinuerlig.

Et konkret hverdagstilfelle er en kort pause hjemme: Én person kan sette sammen et utstyrsoppsett og starte en kamp, mens en annen følger med fra siden og foreslår hva som bør endres etterpå. Det fungerer best som uformell prat, ikke som et spill som lover samarbeid eller delt framgang. Når flere bruker samme enhet, bør dere derfor avtale hvem som tar de viktige valgene, slik at en annen ikke endrer oppsettet midt i en planlagt økt.

På én enhet: grenser, alder og forventninger

Avtal hvem som spiller og hvem som bestemmer

På en delt enhet er den største praktiske utfordringen ikke nødvendigvis kampene, men eierskapet til framgangen og valgene. Hvis flere i familien vil prøve, ville jeg først avklart om de skal spille etter tur på samme spilloppsett eller om hver person heller vil bruke sin egen enhet. Jeg ville ikke antatt at spillet har egne familieprofiler eller funksjoner for å skille framgang; det tryggeste er å undersøke hvordan spillet oppfører seg på enheten før dere gjør det til et felles prosjekt.

Det er også lurt å lage en enkel rutine: Den som avslutter en økt, bør si fra før noen andre fortsetter eller endrer utstyret. Dette er særlig relevant fordi ryggsekkvalgene utgjør en del av strategien. En rask justering fra en annen spiller kan være velment, men gjøre det vanskelig å forstå hvorfor neste kamp gikk annerledes. En kort beskjed om hva man prøvde, gjør delingen mer ryddig uten at noen trenger avanserte regler.

Jeg ville dessuten skilt mellom å se på og å styre. En yngre spiller kan ha glede av å følge kampene og foreslå hvilken gjenstand som virker spennende, mens den som spiller, tar den endelige avgjørelsen. Det er en enkel måte å dele opplevelsen på uten å late som spillet har en egen samarbeidsmodus. For voksne som ønsker at alle skal ha helt adskilt progresjon, kan separate enheter eller et annet spill med tydelig støtte for flere profiler være et bedre valg.

Kjøp og kontroll på delte skjermer

Spillet er gratis å laste ned, men har kjøp i appen. Kjøp gjennom Play faktureres i et spenn fra 8,00 kr til 1 199,00 kr. Det er en viktig forskjell mellom gratis tilgang og et spill uten mulighet for å bruke penger. På en mobil eller et nettbrett som barn også bruker, ville jeg derfor kontrollert kjøpsinnstillingene på selve enheten og sørget for at barnet vet at det må spørre før et kjøp.

Jeg ville ikke basert meg på at alle forstår kjøp på samme måte. Den som eier enheten, bør forklare om kjøp er tillatt, og hvem som eventuelt godkjenner dem. Dette er særlig relevant når flere spiller etter tur: En voksen kan ha lagt inn betalingsinformasjon på enheten, mens et barn bare oppfatter spillet som gratis. Klare forventninger før første økt forebygger den typen misforståelse bedre enn en diskusjon etterpå.

Det er ikke nødvendig å kjøpe noe for å vurdere om selve spillideen passer. Start med å prøve hvordan utstyrssammensetningen føles, og legg merke til om du liker å planlegge før automatisk kamp. Hvis det er denne delen som fenger, har du et godt grunnlag for å avgjøre om du vil fortsette. Hvis det er kjøpsmulighetene eller ønsket om å holde skjermbruk helt enkel som gjør deg usikker, er det også helt rimelig å velge et annet spill.

Aldersmerking og tillit i familien

PEGI 7 gjør alderskonteksten lettere å vurdere, men en aldersmerking alene avgjør ikke om et spill passer for hvert barn. Jeg ville sett på om barnet liker roguelike-forsøk, tåler at en plan ikke alltid lykkes, og forstår forskjellen mellom å spille gratis og å kjøpe noe. Pikselgrafikken kan virke vennlig, men strategivalgene og progresjonen kan være mer interessante for noen barn enn for andre.

For en voksen som vil følge med, er det naturlig å spørre barnet hva det prøver å få til med utstyret før neste kamp. Det gir en bedre samtale enn bare å spørre hvor lenge det har spilt, fordi man får høre om barnet faktisk forstår valgene eller bare trykker videre. Jeg ville likevel ikke gjøre dette til en forutsetning for alle: Eldre spillere kan foretrekke å utforske systemet på egen hånd, mens yngre kan ha nytte av litt hjelp til å forstå kjøpsgrenser og turordning.

5minlab Corp. står bak spillet. Den oppgitte gjennomsnittsvurderingen er 4,5 fra 76K vurderinger, men slike tall forteller først og fremst at mange har prøvd det; de sier mindre om hvorvidt akkurat du liker automatiske kamper og utstyrspuslespill. Versjon 1.40.1 krever Android 7.0 eller nyere. Det er nyttig å sjekke systemkravet før installasjon, særlig hvis familien deler en eldre enhet som ellers fungerer fint til spill.

Hvem jeg ville anbefalt det til

Jeg ville anbefalt Overgeared Hero til den som liker å teste ulike utstyrskombinasjoner, men ikke trenger å styre hvert angrep selv. Det passer også for en spiller som vil ha et strategisk rollespill å vende tilbake til i korte bolker, eller for en familie som liker å diskutere valg rundt én skjerm og har tydelige avtaler om turer og kjøp.

Jeg ville derimot valgt noe annet hvis jeg ønsket direkte kontroll i kamp, en tydelig samarbeidsopplevelse, eller helt adskilte brukerområder på en delt enhet. Det samme gjelder hvis jeg misliker at forsøk og ombygging er en sentral del av spillrytmen. Et tradisjonelt turbasert rollespill gir mer kontroll over hvert trekk, mens et actionspill gir mer umiddelbar respons. Her er det planleggingen før kampen som står i sentrum.

Min vurdering av spillet hjemme

Som et felles spill i husholdningen har Overgeared Hero en tydelig styrke: Det er enkelt å forstå hva man kan snakke om, fordi alle kan se helten, utstyret og kampen. Den viktigste begrensningen er at deling krever litt omtanke rundt hvem som styrer framgangen og hvordan kjøp håndteres. Jeg ville altså ikke installert det og antatt at enheten ordner alt av seg selv; en kort avtale mellom spillerne gjør opplevelsen mer behagelig.

Min samlede vurdering er positiv, med et klart forbehold: Spillet fungerer best for folk som synes det er gøy å bygge en figur gjennom utstyrsvalg og deretter se om planen holder. Den automatiske kampen gjør det avslappet å følge, men kan føles passiv for spillere som vil ta avgjørelser hele tiden. Hvis du vil prøve en gratis pikselbasert roguelike med en strategisk vri og har det greit med kjøpsmuligheter i appen, er det verdt å teste. For familier er det mest vellykket når en voksen setter tydelige kjøpsgrenser og alle respekterer turene på den delte enheten.