Magic Rampage

Analyse av Mobexer

Jeg ville ikke gått inn i Magic Rampage og ventet et rent, avslappende plattformspill. Det jeg liker best, er blandingen av presise hopp, action og rollespillvalg: Jeg må følge med på omgivelsene, håndtere fiender og tenke over hvordan figuren min er satt sammen. Det gjør spillet mer engasjerende enn en enkel rekke med hopp, men betyr også at det passer best når jeg har lyst til å være aktiv, ikke bare trykke meg gjennom et par scener uten å følge med.

Spillet er gratis, og Asantee Games står bak. Det ligger i rollespillsjangeren, men plattformdelen er viktig for hvordan det føles i praksis. For en førstegangsbruker er det nyttig å vite at jeg ikke trenger å forstå alle valgene med en gang: Det mest oversiktlige er å starte med et vanlig nivå, bli kjent med bevegelsene og først deretter bruke tid på utstyr og tilpasning. PEGI 12-merkingen er også verdt å merke seg hvis du velger spill for et yngre familiemedlem.

En reise gjennom magiske verdener

Det første som slo meg med Magic Rampage var den fantastiske verdenen du blir kastet inn i. Spillet starter med en mystisk hendelse i et slott, og du blir raskt dratt inn i en oppgave for å avdekke hva som har gått galt. Grafikken er fargerik og detaljert, noe som gir en følelse av å virkelig være en del av denne magiske verdenen. Fra tette skoger til underjordiske huler, hvert nivå har sin egen unike stil og utfordringer.

Hvis du installerer det for første gang, ville jeg begynt med å spille rolig nok til å lære rytmen i et nivå. Se etter hvordan hopp og angrep fungerer sammen før du prøver å skynde deg forbi alt. Et konkret første mål kan være å komme gjennom en bane uten å miste oversikten over hvor fiendene står, heller enn å prøve å samle eller oppnå alt på første forsøk. Den lille justeringen gjør det lettere å skille mellom en feil i timingen og et valg av utstyr som ikke passer deg.

Karaktertilpasning og gameplay

En av de kule tingene med dette spillet er hvor mye du kan tilpasse karakteren din. Du kan velge mellom forskjellige klasser som kriger, tyv eller magiker, hver med sine egne styrker og svakheter. Jeg valgte å spille som en magiker, fordi hvem vil ikke kaste ildkuler på fiender? Spillet gir deg også muligheten til å samle våpen og rustninger som kan forbedre dine evner. Det er en ekte følelse av progresjon som gjør hvert nivå spennende.

Mitt råd er å behandle klassevalget som en spillestil du kan prøve deg fram med, ikke som et valg du må treffe perfekt før du begynner. Hvis du liker å holde avstand og bruke magi, er magiker et naturlig sted å starte; om du heller vil møte fiender mer direkte, kan en annen klasse føles mer intuitiv. Utstyr påvirker også hvordan figuren oppleves, så når en kamp butter imot, kan det være mer nyttig å undersøke våpen og rustning enn å gjenta nøyaktig samme forsøk i høyere tempo.

Det finnes en avveining her: Flere valg gir rom for å finne en stil som passer, men kan gjøre det uklart hva som faktisk hjelper når du står fast. Jeg ville endret én ting om gangen, for eksempel først våpenet og deretter rustningen. Da merker du lettere om en endring gjør kampen enklere, i stedet for å bytte alt og måtte gjette hvorfor resultatet ble annerledes. Det er et enkelt grep, men særlig nyttig for nye spillere som ikke vil bruke tid på å prøve tilfeldige kombinasjoner.

Gameplayet er akkurat passe utfordrende. Det er puslespill som må løses, fiender som må beseires, og sjefskamper som virkelig setter ferdighetene dine på prøve. Jeg likte spesielt hvor variert fiendene var, fra zombier til enorme edderkopper. Det holdt meg alltid på tærne!

Dette er også grunnen til at spillet ikke er mitt førstevalg når jeg bare vil ha noe helt passivt å gjøre. Hopp, fiender og gåter krever at jeg følger med, og sjefskamper kan be om flere forsøk. For meg fungerer det best i en kort pause der jeg kan konsentrere meg om én bane, ikke mens jeg stadig må legge fra meg telefonen. Hvis du foretrekker rolige rollespill der mesteparten av tiden går med til dialog eller turbaserte valg, kan en slik actionpreget plattformopplevelse bli mer masete enn avslappende.

Flerspiller og mer moro

Visste du at Magic Rampage også har en flerspillermodus? Du kan konkurrere mot andre spillere i Dungeon Raids, noe som gir spillet en ekstra dimensjon. Jeg prøvde dette med en venn, og det var overraskende hvor avhengighetsskapende det var å prøve å slå hverandres rekorder. Det er også ukentlige utfordringer som gir deg muligheten til å vinne spesielle belønninger.

Jeg ville likevel sett på konkurransedelen som et neste steg, ikke som det første jeg trenger å mestre. Først får jeg mer ut av å bli komfortabel med kontrollene og finne en figur jeg liker å bruke; deretter blir det morsommere å sammenligne forsøk og prøve å forbedre resultatene. Det gir også en mer rettferdig følelse når jeg spiller mot en venn, fordi jeg da konkurrerer med en grunnleggende forståelse av banene i stedet for å famle med styringen.

En praktisk hverdagssituasjon er å åpne spillet når jeg har litt tid alene, ta en bane og stoppe når jeg merker at jeg begynner å haste. Hvis jeg bare har et kort avbrekk, er det bedre å velge en tydelig, avgrenset spilløkt enn å gå inn med forventning om å utforske alt. Når jeg har mer tid, kan jeg bruke den på å justere utstyr eller prøve en annen klasse. Den forskjellen gjør spillet lettere å passe inn i dagen uten at progresjonen føles som en plikt.

Sammenlignet med vanlige mobilrollespill som legger hovedvekten på menyer, karakterstatistikk eller turbaserte kamper, ber dette spillet meg oftere om å reagere direkte på skjermen. Sammenlignet med et rent plattformspill får jeg til gjengjeld klassene og utstyrsvalgene å tenke på. Det er nettopp kombinasjonen som skiller det ut, men den er ikke en fordel for alle: Hvis du først og fremst ønsker dype, langsomme rollevalg, finnes det alternativer i sjangeren som kan passe bedre. Hvis du vil ha plattformspill uten utstyrsbeslutninger, kan et enklere actionspill være et mer naturlig valg.

Spillet er gratis å laste ned, men kjøp i appen faktureres via Play og ligger fra 16,03 til 190,00 kroner. Jeg ville derfor vært bevisst på forskjellen mellom å prøve spillet gratis og å bruke penger underveis. Det er fullt mulig å starte med å lære banene og kjenne etter om kampene passer meg før jeg vurderer kjøp. For foreldre som lar et barn spille, er dette også et naturlig tidspunkt å snakke om kjøp i app, i tillegg til aldersmerkingen, heller enn å gjøre det til en overraskelse senere.

Populariteten er tydelig: Spillet har et gjennomsnitt på 4,6 basert på rundt 747 000 vurderinger, og det er installert over 10 millioner ganger. Det er et nyttig tegn på at mange spillere har funnet noe å like her, men jeg ville ikke brukt tallene som garanti for at det passer akkurat meg. Det viktigste spørsmålet er om du liker å kombinere plattformpresisjon med utstyrsvalg. Den gjeldende versjonen er 7.7.9, og spillet ble lansert 4. mars 2015; det er altså et etablert spill, ikke et nytt konsept du må forstå gjennom en stor trend.

På telefon ville jeg også tenkt på hvordan og hvor jeg spiller. Når jeg er ute etter en rask distraksjon mens jeg venter, kan jeg velge en kort økt og holde meg til ett mål. Hvis jeg prøver å gjøre flere ting samtidig, er det lettere å overse en fiende eller bomme på et hopp. Det er ikke en feil ved spillet, men en reell forskjell fra mer passive mobilspill: Her merkes oppmerksomheten min direkte i resultatet.

Det er klart at utviklerne har lagt mye kjærlighet i dette spillet. Musikk og lydeffekter er også på topp, noe som gir en ekstra dybde til spillopplevelsen. Jeg fant meg selv nynne med på melodiene mens jeg spilte, noe som definitivt er et godt tegn.

Enkel å navigere

Noe annet jeg satte pris på var den brukervennlige menyen. Det er enkelt å navigere mellom forskjellige moduser og tilpasse innstillinger etter eget ønske. Selv for en som ikke er så teknisk anlagt, var det lett å komme i gang og begynne å spille.

Det betyr ikke at alle deler av spillet forklarer seg selv med én gang. Når jeg møter motstand, er det lett å tenke at jeg bare må spille raskere, men ofte er det mer fornuftig å gå tilbake til det jeg kan kontrollere: hvilken klasse jeg bruker, hvilket utstyr jeg har valgt, og hvordan jeg nærmer meg fienden. Jeg prøver å unngå å endre flere ting samtidig. Slik får jeg en tydeligere følelse av hva som hjelper, og kan bygge ferdigheter gradvis uten at starten blir en test i å forstå alt på én gang.

Magic Rampage passer særlig godt for deg som liker retroinspirert plattformaction, men gjerne vil ha rollespillpreg og mulighet til å justere figuren din. Det passer også fint for en venn som liker å konkurrere om bedre forsøk, så lenge begge synes det er gøy å øve. Jeg ville hoppet over det hvis jeg ønsket et rolig spill uten krav til timing, eller et rollespill der historien og lange samtaler er hovedsaken. Det er en konkret forskjell som er bedre å vite før installasjon enn etter at du har brukt tid på å lære kontrollene.

Så hvis du er på utkikk etter et nytt spill å fordype deg i, vil jeg på det sterkeste anbefale å gi Magic Rampage en sjanse. Det har en sjarm som er vanskelig å motstå, en spillopplevelse som holder deg engasjert, og nok innhold til å holde deg underholdt i timevis. Hva venter du på? Dykk inn i denne magiske verdenen og se selv!