Earn to Die

Analyse av Mobexer

Jeg liker Earn to Die best når jeg behandler det som en kort, konkret kjøretur snarere enn et dypt racingspill. Du forsøker å komme deg gjennom en zombieherjet ødemark, og framgangen kommer i små steg: kjør, tjen penger, forbedre bilen og prøv igjen. Det gir en lett forståelig rytme som passer godt når jeg bare har noen minutter til overs, men også nok å tygge på når jeg vil finne ut hvilken oppgradering som faktisk hjelper mest.

En enkel kjøretur med en tydelig utvikling

Dette er et motorsportspill fra Not Doppler, men det skiller seg fra vanlige baneracere ved at målet ikke først og fremst er å slå en motstander på rundetid. Her handler det om å holde bilen i gang og komme så langt som mulig. Den forskjellen gjør at jeg må tenke på kjøretøyets kapasitet og forsøket jeg er i, ikke bare på å styre presist gjennom svinger.

Spillet ble lansert 11. mars 2013, og den nåværende versjonen er 1.0.40. Det er nyttig å kjenne til når man vurderer hvor etablert opplevelsen er, men jeg ville ikke tolket versjonsnummeret som bevis på bestemte nye funksjoner. For meg er det viktigere at den grunnleggende løkken fortsatt er lett å forstå: Et forsøk viser hvor bilen kommer til kort, og pengene fra kjøringen lar deg gjøre neste forsøk litt bedre.

Hva kjøringen faktisk dreier seg om

Så snart jeg lastet ned Earn to Die, ble jeg sugd inn i spillets enkle, men likevel fengslende premiss: Kjør så langt som mulig gjennom zombie-infiserte landskap. Målet er enkelt, men utfordringen er reell. Det er noe med den enkle gleden ved å knuse zombier som gir spillet en slags terapeutisk effekt.

Gameplayet er ganske intuitivt. Du starter med en enkel bil, og du må tjene penger ved å kjøre så langt som mulig og knuse zombier underveis. Disse pengene kan brukes til å oppgradere kjøretøyet ditt, og det er her moroa virkelig begynner. Fra å legge til en sterkere motor til å feste et maskingevær på taket, forbedringene gjør en stor forskjell i hvor langt du klarer å komme.

Det jeg ville gjort etter noen tidlige forsøk, er å legge merke til hvor turen stopper, ikke bare hvor langt den gikk. Hvis bilen mister farten før den når hindringene, peker det mot behov for mer motorkraft; hvis den allerede har fart, men sliter med underlaget, kan en annen type forbedring være mer relevant. Poenget er å bruke resultatet som et lite hint før du bruker opptjente penger. Da føles oppgraderingene mer som valg enn som en automatisk handleliste.

Jeg ville også unngått å vurdere hvert forsøk bare etter hvor mange zombier som blir truffet. Kjøringen handler om avveininger: Å holde seg i bevegelse kan være viktigere enn å få med seg alt på veien, og en bil som føles morsom, er ikke alltid den som tar deg lengst. Når en oppgradering gir tydelig bedre framdrift, er det verdt å prøve samme strekning igjen før du konkluderer med at du trenger enda en endring.

Utseende, lyd og tempo

Grafikken er tegneserieaktig, men godt utført. Den postapokalyptiske verden er levende framstilt, og detaljene i både zombiene og kjøretøyene er imponerende. Det er noe tilfredsstillende med å se hjulene på kjøretøyet ditt kaste zombier til siden mens du raser gjennom ørkenen.

Lydeffektene er også verdt å nevne. Den skumle, men spennende musikken passer perfekt til spillets tema, og lyden av zombier som blir knust under dekkene dine er både grotesk og fantastisk. Det er som om hver lyd er designet for å gi deg et lite adrenalinrush.

Det overdrevne uttrykket gjør at volden framstår som tegneserieaktig, men zombie-temaet er fortsatt en viktig del av opplevelsen. Spillet har PEGI 12-merking, så jeg ville tatt aldersgrensen med i vurderingen dersom det er ment for et barn. Det er ikke det samme som et realistisk skrekkspill, men heller ikke et nøytralt bilspill uten tematisk vold.

Tempoet fungerer særlig godt i korte økter: Du trenger ikke sette av en lang sammenhengende kveld for å forstå hva neste mål er. En liten pause på bussen eller noen minutter hjemme kan passe fint til et par forsøk. Samtidig kan gjentakelsen bli merkbar dersom du ønsker at hvert løp skal by på et helt nytt mønster. Spillets styrke er den gradvise forbedringen, ikke stadig nye overraskelser i hvert minutt.

Oppgraderinger, valg og videre framgang

Det som virkelig holder deg hektet er spillets oppgraderingssystem. Hver gang du tjener nok penger, kan du oppgradere bilen din, og hver oppgradering føles som en betydelig forbedring. Enten det er en ny motor som gjør at du kjører raskere, større hjul for bedre grep, eller et våpen for å rydde veien foran deg, gir hver oppgradering deg en følelse av progresjon.

Det er også flere nivåer å låse opp, som hver har unike utfordringer og terreng. Dette gir spillet en god variasjon og holder det friskt, selv etter mange timers spilling. Det er alltid et nytt mål å nå, og følelsen av å endelig klare å komme seg til neste nivå er utrolig tilfredsstillende.

En nyttig måte å spille på er å velge én forbedring om gangen og så teste hva den endrer. Hvis du kjøper flere ting etter hverandre, blir det vanskeligere å vite hva som faktisk gjorde forskjellen. Jeg foretrekker små justeringer fordi de gjør det lettere å forstå bilens oppførsel og spare til det jeg trenger, framfor å bruke penger på alt bare fordi det er tilgjengelig.

Det er også en avveining mellom ren framdrift og å gjøre bilen mer effektiv mot zombiene. Et våpen kan gjøre turen mer underholdende og hjelpe med å rydde veien, mens en forbedring rettet mot kjøring kan være mer nyttig hvis du først og fremst vil nå lenger. Når jeg står fast, prøver jeg derfor å formulere et konkret mål for neste tur: Skal bilen holde farten, håndtere terrenget bedre eller få mer hjelp på veien? Det gjør gjentakelsene mindre tilfeldige.

Hvem det passer for, og hvem som bør velge noe annet

Med en gjennomsnittsvurdering på 4,7 fra rundt 107 000 vurderinger og over én million installasjoner har spillet tydelig funnet et publikum. Det er ikke et bevis på at alle vil like det, men det passer godt for spillere som liker umiddelbar styring, synlig framgang og en humoristisk, brutal vri på bilkjøring. Jeg tror særlig det treffer dem som liker å gjøre et nytt forsøk etter å ha sett nøyaktig hvor forrige tur strandet.

En realistisk hverdagssituasjon er en kort ventepause der jeg vil ha noe mer aktivt enn å bla gjennom en meny, men ikke orker å lære et komplisert kjøresystem. Her gir et raskt løp en tydelig oppgave og et konkret resultat. Derimot ville jeg valgt et tradisjonelt baneracerspill hvis jeg var ute etter presise rundetider, konkurranse mot andre førere eller følelsen av å mestre tekniske svinger. Og dersom jeg helst vil ha en fortelling som driver spillet framover, kan den gjentatte kjøreturen føles for knapp.

Sammenlignet med vanlige racingspill er dette mindre opptatt av realistisk bilkontroll og mer av å bygge en maskin som kan overleve en krevende strekning. Sammenlignet med typiske overlevelsesspill er det kjøringen og oppgraderingene som står i sentrum, ikke en bred simulering av å klare seg i en verden. Det er nettopp denne avgrensningen jeg liker, men den betyr også at det ikke bør kjøpes med forventning om et stort, variert motorsportspill.

Spillet koster 6,79 kr, så jeg ville vurdert det som et lite kjøp for en avgrenset arkadeopplevelse, ikke som et løfte om endeløs variasjon. Det er verdt å spørre seg om man liker å gjenta en strekning mens man gradvis forbedrer bilen. Hvis svaret er ja, gir oppgraderingsløkken god grunn til å fortsette. Hvis repetisjon raskt irriterer deg, kan den samme strukturen bli den tydeligste begrensningen.

Hva den nåværende utgaven forteller

At spillet har en oppført versjon 1.0.40, gir en konkret pekepinn på hvilken utgave man møter nå, mens lanseringsdatoen viser at dette er en eldre tittel med lang levetid. Jeg kan ikke lese bestemte endringer ut av disse opplysningene alene, så jeg ville skilt mellom det som er sikkert og det man bare kan håpe på: Den kjente kjernen består av kjøreturer, opptjening og forbedringer, mens framtidige justeringer ikke bør tas for gitt.

For en som allerede har spilt, er det derfor mest nyttig å vurdere spillet ut fra hvordan den grunnleggende rytmen fungerer på nytt: Er det fortsatt tilfredsstillende å presse bilen litt lenger, og liker du å velge hva du forbedrer før neste forsøk? En versjonsbetegnelse alene sier ikke om opplevelsen har endret seg merkbart for deg. Jeg ville heller sett etter praktiske tegn under spillingen, som om styringen kjennes tydelig og om framgangen fortsatt gir deg et forståelig neste mål.

Minimumskravet er Android 4.4, noe som gjør operativsystemversjonen til et konkret første punkt å sjekke på en eldre Android-enhet. For iOS-brukere er det lurt å kontrollere at den aktuelle enheten støttes i App Store før kjøp. Siden dette er et spill der gjentatte korte forsøk er en del av rytmen, ville jeg også prøvd det i den situasjonen jeg faktisk planlegger å spille i: med lyd på hvis stemningen betyr mye for meg, eller med lyden dempet dersom jeg hovedsakelig vil ha en rask pauseaktivitet.

Det som kan bli frustrerende

Den største begrensningen er at framgangen henger tett sammen med gjentakelse. Når bilen ikke kommer langt nok, må du ofte tilbake til en ny tur og bygge videre, og det kan kjennes seigt hvis du forventer at hvert forsøk skal åpne en ny type utfordring. Jeg synes dette fungerer når forbedringen er merkbar, men mindre godt hvis jeg bare vil videre uten å tenke på hvordan bilen er satt sammen.

Det er også et enkeltsporet konsept: Å kjøre langt, samle inn penger og gjøre bilen bedre er hele tiltrekningen, men også grensen for variasjonen. Spillet passer derfor dårligere for den som ønsker flerspiller, realistisk motorsport eller mange ulike aktiviteter i samme pakke. Jeg ville heller valgt det for den umiddelbare arkadefølelsen enn for dybde i kjørefysikk eller en stor fortelling.

Innholdet er rettet mot spillere fra 12 år og oppover, og zombieknusingen er en del av både humoren og handlingen. Voksne som leter etter en mer jordnær kjøresimulator, bør merke seg at tonen og målet er langt mer overdrevet. Det er et stilvalg som gjør spillet særpreget, men også en grunn til at det ikke passer alle som bare vil ha bilkjøring.

Min vurdering før du bestemmer deg

Jeg synes Earn to Die er et godt valg når du vil ha et lett tilgjengelig motorsportspill med en tydelig, litt absurd idé og en konkret grunn til å prøve igjen. Det fungerer best for meg når jeg setter et lite mål for hver økt, som å få bilen til å holde farten lenger eller å spare til en bestemt forbedring. Da blir den korte kjøreturen mer tilfredsstillende enn om jeg bare gjentar den på autopilot.

Hvis du heller vil konkurrere mot andre, finpusse rundetider eller oppleve stadig nye baner, ville jeg sett etter et annet spill. Hvis du liker å analysere hvorfor en tur stoppet og justere bilen før neste, kan denne enkle sløyfen være akkurat passe. Not Dopplers spill har en tydelig identitet, men det er den samme tydelige avgrensningen du bør være komfortabel med før du kjøper.

Til slutt, hvis du er en fan av racing, overlevelsesspill, eller bare ønsker å knuse noen zombier, er dette spillet midt i blinken. Last ned Earn to Die nå og begynn din egen postapokalyptiske kjøretur. Du vil ikke angre!