60 Seconds! Reatomized

Analyse av Mobexer

Jeg ville vært litt forsiktig med å behandle 60 Seconds! Reatomized som et vanlig spill til sofakvelden for hele familien. Det setter en husholdning i sentrum, men det er først og fremst en mørk komedie om pressede valg, knapphet og kaos. For meg fungerer det best når alle rundt enheten skjønner at den dystre situasjonen er en del av den svarte humoren, ikke en realistisk veiledning i hvordan man bør oppføre seg.

Når én telefon blir et felles spill

Spillet passer fint i korte, uformelle økter der én person spiller og andre følger med, roper forslag eller diskuterer hva de selv ville prioritert. Den første delen, med en nedtelling og ting som skal samles, gir en naturlig anledning til å la flere komme med innspill. Etterpå kan dere snakke om valgene underveis, men det er lurt å avtale på forhånd hvem som faktisk trykker: Når flere tar over samtidig, blir det fort mer forvirrende enn samarbeidende.

Et konkret eksempel er en rolig kveld der dere har noen minutter til overs og vil prøve en runde sammen. La én person styre, mens de andre foreslår hva som virker viktigst å ta med. Bytt gjerne på hvem som bestemmer neste gang, i stedet for å sende telefonen rundt midt i en presset sekvens. Da får alle bidra uten at spillets raske tempo blir avbrutt av diskusjoner om kontrollen.

Jeg ville ikke valgt det som et spill der hele husstanden forventes å spille samtidig eller dele én felles lagringsprofil. Det er bedre egnet til å se på og diskutere enn til koordinert flerspiller. Om dere egentlig ønsker et rolig samarbeidsspill med tydelige roller, bør dere lete etter noe som er laget rundt felles styring. Her ligger mye av moroa i at spilleren må velge under press, ikke i at gruppen får et eget system for å samarbeide.

Enheten, kontoen og forventningene

Før du kjøper spillet, tenk gjennom hvem som bruker enheten og hvilken konto kjøpet knyttes til. Det er et betalt spill til 48 kroner, så det er verdt å avklare om det er den voksne eller barnet som skal stå for kjøpet, og hvem som faktisk skal spille. Jeg ville også skilt mellom å dele selve enheten og å dele en personlig konto: Ikke anta at et spill automatisk gir ulike familiemedlemmer egne profiler eller separate framganger.

På en delt telefon kan det være praktisk å bestemme når spillet er tilgjengelig, særlig hvis andre trenger enheten til meldinger eller skolearbeid. Det er ikke en avansert innstilling som gjør dette for dere; det er bare en enkel avtale i hjemmet. På samme måte bør du ikke kjøpe det med forventning om at det følger egne verktøy for foreldre, skjermtid eller familiestyring. Slike behov bør vurderes ut fra plattformens vanlige kontoinnstillinger, ikke ut fra selve spillet.

En liten, men nyttig vane er å la den som starter en økt, si fra før vedkommende begynner en ny runde. Da slipper andre å tro at de kan overta midt i et valg. Det høres banalt ut, men passer godt til et spill der tempoet skifter mellom en svært hektisk innsamling og roligere beslutninger senere. På en delt enhet er det også lurt å sjekke hvem som har den i hånden før dere starter, så ingen mister tilgangen akkurat når de er i gang.

Humor, alder og tillit

Spillet har PEGI 12-aldersmerking, som gir foreldre et nyttig utgangspunkt, men jeg ville likevel vurdert hvordan den svarte humoren lander hos den enkelte. En tolvåring som liker tegneserieaktige katastrofer, kan oppleve tonen annerledes enn et yngre barn som tar familiesituasjonen mer bokstavelig. Det er ingen grunn til å gjøre et felles spilløyeblikk til en prøve; det holder å følge med på reaksjonene og snakke kort om hvorfor de absurde valgene er ment som komedie.

Robot Gentleman står bak spillet, som er et eventyrspill med en tydelig blanding av overlevelsesvalg og humor. Det er mer rettet mot spillere som liker å vurdere konsekvenser enn mot dem som først og fremst vil ha rask action eller et avslappende puslespill. Hvis du vil ha noe uten katastrofetema, tørr humor eller valg som med vilje føles ubehagelige, er det sannsynligvis bedre å velge et annet spill, selv om du vanligvis liker eventyrspill.

For voksne som deler spill med barn, synes jeg den beste tilnærmingen er å være åpen om tonen i stedet for å love at alt bare er tull. Spillet bruker en alvorlig ramme til komiske og ofte urimelige situasjoner. Det kan være en fin inngang til å snakke om hvordan fiksjon overdriver, men bare hvis alle er komfortable med temaet. Hvis noen blir urolige av scenariet, ville jeg heller stoppet enn å prøve å overtale dem til å synes det er morsomt.

Hva du får for pengene – og hva du ikke får

Prisen er 48 kroner, og spillet har over 500 000 installasjoner. Den oppgitte gjennomsnittsvurderingen er 0,0, så jeg ville ikke brukt den alene som mål på om det passer for deg. Utgaven er versjon 1.2.7, den ble utgitt 24. mai 2021 og krever Android 6.0 eller nyere. Dette er nyttig å vite før du velger en eldre enhet, men vurderingen min handler først og fremst om selve spillopplevelsen: Den gir mest verdi hvis du liker å spille flere runder og lære av valgene som gikk galt.

Sammenlignet med vanlige eventyrspill der framdriften ofte handler om å løse gåter eller følge en tydelig historie, er dette mer strukturert rundt gjentatte overlevelsesforsøk og ressursvalg. Det gjør det lett å forstå hvorfor en runde gikk skeis, men ikke nødvendigvis lett å kontrollere utfallet neste gang. Hvis du foretrekker en fortelling med jevn framdrift og færre tilfeldige avbrudd, kan et mer tradisjonelt, historiedrevet eventyr passe bedre. Hvis du liker å prøve en annen plan etter et nederlag, er denne formen mer givende.

En nyttig måte å spille på er å velge ett mål for neste runde, som å prioritere forsyninger eller holde familien samlet, i stedet for å forsøke å gjøre alt perfekt. Det gjør nederlag lettere å forstå: Du kan se om planen var dårlig, eller om en uventet hendelse veltet den. Jeg synes også det er bedre å spille uten å slå opp løsninger med én gang. Å oppdage hvilke valg som har følger, er en stor del av appellen; fasitjakt kan gjøre de absurde overraskelsene mindre morsomme.

Det er samtidig ikke det beste valget for en spiller som misliker at tilfeldigheter påvirker utfallet. Selv om det går an å tenke strategisk, kan ikke alle problemer løses ved å finne én optimal rekkefølge. Den blandingen av planlegging og usikkerhet gir spillet særpreg, men den kan også føles urettferdig hvis du forventer at nøye spill alltid skal belønnes. Jeg ville sett på det som et spill om å håndtere dårlige odds, ikke som en presis strategisimulator.

Spørsmålet om det passer på en travel hverdag handler derfor mindre om lange, sammenhengende spilløkter og mer om hvorvidt du liker å vende tilbake til samme grunnidé med nye valg. En kort pause kan være nok til å starte en runde, men de etterfølgende beslutningene gir best mening når du kan følge med uten å bli avbrutt hele tiden. På en enhet som stadig lånes bort, kan det være bedre å spille når du vet at du får beholde den en liten stund, framfor å begynne rett før noen trenger den.

En hektisk start

Så, la oss sette scenen: du har 60 sekunder på å samle så mange forsyninger som mulig før bombene begynner å falle. Det er en svimlende opplevelse! Du styrer Ted, en far som må navigere gjennom kaoset i hjemmet sitt for å sikre at familien hans overlever. Det er en slags "grab-and-go" stil der du må prioritere hva som er viktigst - maten, vann, eller kanskje til og med en spillkonsoll for å holde moralen oppe?

Grafikken er fargerik og litt tegneserieaktig, noe som legger til en lettsindig tone i en ellers dyster situasjon. Jeg må si, den visuelle stilen appellerte virkelig til meg, og den gjorde hele opplevelsen mer engasjerende.

Overlevelsesstrategier

Når du har fått familien din ned i tilfluktsrommet, begynner det virkelige spillet. Her handler det om å forvalte ressursene dine klokt. Hver dag må du ta beslutninger om matrasjoner, hvem som skal utforske ruinene over bakken, og hvordan du skal håndtere de spesielle utfordringene som dukker opp. Det er virkelig en balansegang, og noen ganger føles det som om du spiller et sjansespill.

En av de tingene jeg virkelig likte med 60 Seconds! Reatomized er hvordan spillet klarer å holde deg på tærne. Ingen to spill er like, og tilfeldige hendelser kan kaste deg ut av kurs. Du må være forberedt på det uventede, og det holder virkelig opplevelsen frisk.

Humor og sjarme

Noe som virkelig skiller dette spillet ut er humoren. Til tross for den alvorlige settingen, er det en del sarkastisk og tørr humor som gjør spillet mer underholdende enn de fleste overlevelsesspill. Dialogen mellom familiemedlemmene er ofte morsom, og situasjonene du havner i kan være ganske absurde.

For eksempel, en gang måtte jeg velge mellom å sende min yngste datter ut for å lete etter mat eller å bruke vår siste suppeboks til å bestikke noen tvilsomme fremmede. Valgene er ikke alltid enkle, men de er alltid interessante!

Re-spillbarhet og utfordringer

Et annet aspekt som jeg virkelig satte pris på, er re-spillbarheten. Med flere forskjellige avslutninger og mange skjulte hemmeligheter å oppdage, har 60 Seconds! Reatomized en høy grad av gjenspillingsverdi. Hver runde gir nye utfordringer og muligheter for å teste dine overlevelsesstrategier.

Det er også en utfordringsmodus der du kan sette dine ferdigheter på prøve med spesifikke oppgaver og mål. Det gir en ekstra dimensjon til spillet og lar deg finpusse strategiene dine.

Et valg for riktig husholdning

Min vurdering er at dette fungerer best som et litt sprøtt enspillerspill som også kan bli et morsomt samtaleemne hjemme. Som et eventyr fra Robot Gentleman kombinerer det raske prioriteringer med senere vurderinger, og kontrasten mellom de to tempoene er nettopp det som gjør at jeg husker rundene. Det er også grunnen til at jeg ikke ville anbefalt det ukritisk til alle: Den mørke komedien og tilfeldige tilbakeslagene må være en del av det du har lyst på.

Hvis du liker å prøve ulike planer, le av hvor galt en beslutning kan gå og tåler at en runde ikke følger planen, synes jeg det er verdt å vurdere. Hvis du heller vil ha et rolig spill, tydelig kontroll over resultatet eller et ekte samarbeid for flere spillere, ville jeg valgt noe annet. På en delt enhet er det dessuten best når kjøpet, kontoen og hvem som spiller er avklart på forhånd. Da kan dere nyte kaoset uten at det blir blandet sammen med praktiske uenigheter hjemme.